Kjøreopplæring del 1

Som mange allerede vet er jeg igang med å ta lappen. Dette er noe jeg har utsatt og utsatt i over 12 år nå. Og det har begynt å straffe seg. Kraftig.

Ikke bare i form av at mine venner og min familie begynner å bli lei av å kjøre på meg, men også i den forstand at jeg nå er nødt til å gå gjennom denne prosessen sammen med kvisete 15 år gamle hormonbomber.

En fordel med å ta lappen i en alder av (foreløpig under) 30 år, er at jeg slipper mesteparten av det trafikale grunnkurset man egentlig må ha før man får lov til å begynne å øvelseskjøre nå. Men jeg slipper ikke alt! I går var det førstehjelpskurs. 3 timer uutholdelig smerte. Da mener jeg ikke tilgjort smerte som i når man må fake en ulykke og spille skuespill for liksom å vise hva vi har lært, selv om vi måtte gjennom det og, nei jeg mener en åndelig uthuling; all min livsgnist ble dratt ut av meg gjennom over 2 timer med en lærer som brukte 80% av tiden på å fortelle oss om alle ulykkene han selv hadde vært med i, og 10% av tiden til å rett og slett bare se rart på oss, og 10% på å leke med en magnetbil på tavla.

Det hadde faktisk ikke falt meg inn før igår at de andre som er på dette nivået i opplæringen faktisk er halvparten så gamle som meg. jeg har levd dobbelt så lenge som dem. Kunne faktisk vært moren deres hvis jeg hadde vært født på Åkra.

Disse spastiske, nervøse, spinkle kviseklumpene skal altså ha samme opplæring som meg, og herregud det er lenge siden jeg var 15 år!!! Jeg har fullstendig glemt hvordan det er å ha så angst for å se noen i øynene, eller å fnise hemningløst når det blir sagt at vi skal øve oss på førstehjelp fordi de tror det skal bli munn-til-munn. Jeg hadde glemt at 15 åringer ikke tar noe initiativ i det hele tatt, og hadde øvelsen vi gikk gjennom vært ekte hadde de 4 småguttene vært ansvarlige for å ha tatt livet av 4 mennesker fordi de ikke turde ta for lenge på oss.

Pust inn.....pust ut... pust inn... pust ut...

ok, men jeg overlevde, jeg satt gjennom alle tre timene igår, og etter dagens kjøretime fikk jeg beskjed om at det ikke er lenge til jeg kan begynne med det obligatoriske pengesluket. Jippi for det, men nå tar jeg ferie og drar til varmere trakter så kan førstehjelpen i Hgsd ta livet av seg selv...

Go 17. til alle imorgen :)

Menns forventninger til kvinner

Menn har mange forventninger til kvinner. De bruker hele dagen på å bygge opp forventningene og forventer at disse tingene skal være gjennomført helst før de kommer hjem eller står opp.

BRRRRRR....WRONG!

-K-

Kvinners forventninger til menn

Det er vel allmennkjent at vi kvinner har 10.000 forventninger til alt mulig, kanskje spesiellt våre kjære menn, hunder eller veggfluer. Hvis det vi forventer ikke blir gjennomført blir vi sure, skuffa, sinte og det ødelegger store deler av dagen vår! Poenget er jo at vi ikke sier hva vi forventer og hvordan fordi vi forventer at de skal vite hva vi forventer! Finnes det menn som vi kan forvente at vet hva vi forventer?

Du sitter i bilen på vei hjem fra jobb. For sikkerhetsskyld har du hatt en lang, slitsom og travel dag som ikke har gitt deg rom for å innta så mange kalorier som du burde. Blodsukkernivet er helt på bunn og du begynner å bygge opp forventninger om hvordan dagen skal fortsette og ikke minst alt det som mannen din har gjort for å lette dagen din etter hjemkomst!

Han skal ha gått lang tur med hundene, støvsuget gulvet og kanskje vasket, laget lasange (som du fikk lyst på akkurat nå) og dekket på bordet med lys og en karaffel isende kaldt vann! Etter maten skal han så klart ut å jobbe utenfor huset med alle de tingene du har skrevet opp. ( på en liste med bokser for avkryssing når det er gjort) Når han er ferdig med alle disse tingene skal han være klar til å legge seg når du er og ikke minst vise umåtelig omsorg og ause ut med gode ord før han sovner på siden og sover med armen rundt deg hele natten uten å lage en eneste lyd! Neste dag skal han tenke på deg og deres forhold hele dagen, skrive en lang liste over ting han vil gjøre for å gjøre deg glad, booke en sydenferie på all inclusive for dere to og ikke minst kjøpe blomster på vei hjem til deg! Alt dette fordi han vet hva du forventer og ikke kunne tenke seg å tenke bare på seg selv iblandt!

Du kommer hjem denne dagen.....Du kommer hjem til en mann som sitter i sofaen med beina på bordet, mobilen i hendene og bevisstheten langt inne i VG.no. Utenfor altandøren står hundene å kikker lengselsfullt inn vinduet og huset ser ut som det har vært barneselskap tre dager til ende...
Hadde du sett deg selv i speilet i dette øyeblikket hadde du ikke lenger sett ut som en vakker kvinne i sin beste alder, men som en ildsprutende drage som lekker røyk ut alle kroppsåpninger! Du brøler, rister og begynner den ville ferden gjennom huset for å rydde, vaske, finne frem middag og dra til mannen i sofaen på samme tid! Noen dager med et VELDIG falskt smil og uttrykk for at det gjør ingenting at du må gjøre alt og andre dager med brøling og et meget ufordragelig vesen!

Etter alt dette er gjort, maten er inntatt i møkksur stillhet og du har tvunget mannen med blikket til å rydde er tiden inne for å tvinge mannen med ut på en tur. Du kjefter og oser hele veien ut og hundene kikker bare på begge to og ristet stille på hodet! Forventningene dine til turen er såklart at manen skal holde deg i hånden, stoppe opp å kysse deg, løpe og le sammen med hundene og ikke minst ause ut unnskyldninger og lovnader til den hormonelle, urettferdige og drittsure kjerringa ved hans side.

Vel....Det utløper seg ikke akkurat slik du har tenkt, men alikevel står du opp nest dag og starter med å forvente nye ting. Er det ikke rart?

Ha en fin og forventningsfull helg fininger!

-K-

planlegging

Jeg er egentlig allergisk mot planlegging. Da mener jeg sånn; når skal vi på ferie og må planlegge for ikke å kjede oss planlegging. Verste jeg vet... Da foretrekker jeg å legge så lite planer som mulig og så bare vandre rundt og se hva jeg kommer over. Det er stort sett min filosofi når det gjelder reising generelt, og feriering spesielt. Jo voksnere jeg blir jo mer planlegging krever hverdagen, så når jeg har fri vil jeg helst ikke vite hva som skjer dagen etter, det er liksom det som gjør at det er "fri"!

Til gjengjeld er jeg særdeles utmerket flink til å planlegge andre ting. Som for eksempel når jeg skulle bo i campingbil utenfor universitetet for å spare husleie og gåavstand. Glimrende ide, bortsett fra at jeg ikke har lappen. Eller husbåten/seilbåten, det var også en god plan, helt til jeg kom på hvor kaldt det blir her i landet om vinteren.

Eller når jeg skulle lære tysk og flytte til Berlin og bli bohem. Holdt knappe 2 mnd før jeg gav opp tysken, tilbrakte resten av semesteret inne i leiligheten og spiste is istedenfor.

Jeg har vært innom mange mange yrkesgrupper i planene mine; snekker, glassblåser, sjørøver, gartner, filosof, forfatter, gårdsarbeider, bonde, boms, vandrer (joda, det var et yrke i mitt hode på den tiden) osv osv

Min siste plan er å lære meg å bruke pil og bue, bygge meg et hus i skogen drevet av solenergi, kompostenergi og vindenergi, dyrke egne frukt og grønnsaker og prøve å leve så uavhengig av resten av verden som mulig. Til Katrines store frustrasjon, hehe :) Jeg tar meg selv i å dagdrømme om hvor fint det hadde vært å leve slik, og jeg innser jo at jeg har lest litt for mange dystopiske bøker og sett litt for mye på Lost...

På tide å vende tilbake til virkeligheten, for her skal jeg snart gå hjem til dyret og gå ut i skogen og drømme videre ;)

God helg!!