Tell til ti... og gjør det igjen...

Noen ting er så grenseløst irriterende at allverdens gode oppdragelse kan ikke få meg fra tanken på å slå noen hardt i hodet med et verdensatlas. Jeg har ennå ikke gjort det, men det er kanskje mest fordi ingen eier verdensatlas lenger.

Jeg har i flere år jobbet både i bokhandel og i diverse bibliotek, og at det skal være så forbanna vanskelig å skjønne hva det er jeg jobber med forstår jeg ikke.

Vi hadde en liten lunsjdiskusjon på det igår, og vi har alle ca de samme opplevelsene. Altså er det ikke bare mine venner og bekjente som lider av denne rare sykdommen, men de fleste andre også. Derfor vil jeg avkrefte en del myter om bibliotekarer/bokhandlere, og nåde den som ytrer en av disse setningene igjen;

"Jaså, bibliotekar sier du - du kan vel mye om alfabetet du da...?"

"du kan vel sikkert alle bøker som er gitt ut du da!" (skjedde faktisk, en mann ble dypt sjokkert over at jeg, som jobbet i en bokhandel ikke hadde full mental oversikt over alle bøker som noengang var gitt ut).

"er ikke bibliotekarer sånne som sitter og hysjer på folk og setter bøker i hyllene?" (de som sier slikt har gjerne ikke satt sin fot i et bibliotek på over 20 år.)

"så du har ganske god tid til å lese på jobb du da!" (denne har jeg fått både som bibliotekar og bokhandler).

"hvor står den blå boka?"

"hvordan skrur jeg på internett"

"Jeg er ute etter en bok men har glemt hva den heter. det sto at dere har to stk inne av den, kan du søke på det?"



Denne fikk jeg idag;
student: "har dere noen bøker om teori?"
meg: "det har vi sikkert, hvilken type teori mener du?"
student: "nei bare sånn generelt om teori"
meg (begynner å bli irritert): ok, men innenfor hvilket fagområde?
student: "ikke noe fag, bare om teori liksom, hva det er og..."
meg (det begynner å klø i atals armene): ok, men en teori er gjerne en tanke eller idè om hvordan noe er, og da gjerne innenfor et fagområde."
Studenten ser på meg...
meg: "eller mener du filosofi? "
Studenten ser på meg...
meg: "hva studerer du egentlig?"
studenten; "jeg tror jeg leter litt i hyllene selv jeg".


Det er en grunn til at jeg er autist når det gjelder å skru sammen IKEA møbler Katrine, og det er fordi jeg møter slike folk hver dag på jobb. Jeg er ganske godt oppdratt, og prøver så langt det går å ikke vise hvor forferdelig stupide jeg syns de er, men jeg er redd det ikke alltid går så bra. Noen ganger ser jeg meg nødt til å ta frem babystemmen og (så liten nedlatende jeg klarer) fortelle dem at dessverre lille venn, jeg tror du har misforstått litt... :)

For vi går ikke i blyantskjørt og fotformsko lenger. Vi har ikke håret oppsatt i en stram dult, og ikke briller på nesa. Vi kommer ikke til å hysje på deg med mindre du er full, og forhåpentligvis er det en studentvakt som setter på plass bøkene etter deg og ikke meg. Jeg har nemlig helt andre ting å bruke tiden min på enn å passe på studenter som ikke kan passe på seg selv. Jeg er verken barnevakt, sekretær eller kontordame, og neste gang noen spør meg om å kopiere noe kommer jeg mest sannsynlig til å makulere det. Ingen av oss som jobber her har gått mindre enn 5 år på universitet/høgskole, så nei,dama di kan ikke få jobb her fordi hun er lei av jobben sin på narvesen.

Hvis du nå faktisk ble sjokkert, og ikke lenger vet hva en bibliotekar er så spør meg neste gang vi treffes. jeg skal mer enn gjerne gi deg en teori...