Evnen til å slappe av

Jeg har altså nå innsett at jeg må slappe mer av og ta vare på kroppen min! Den dvaske, fine kroppen jeg liksom tar vare på fra før ! For det finnes nemlig en tid før en blir gravid også, en tid da man hadde en livsstil full av energi og mye livsglede!
Livsglede i denne sammenhengen vil si trange jeans, topper med utringninger og pumps på beina. Eller forresten, det var jo når vi var 15! Vi bytter klær! Comfy highwaist jeans, lang singlett og en løs topp og Toms eller Converse på beina! JA! Jenter i sola på kaien eller på en terrasse med vin i ene hånda og en sigarett i andre mens skravla går og latteren sitter løst. Nei, nå drømmer jeg meg vekk, flytt fokus, flytt fokus........(Er dette tiden hvor jeg skal drømme om barseltreff, kos i dyreparken og familielivet?)

Det er akkurat dette som skjer når en liksom skal slappe av. Da fyker tankene i alle retninger og det fører bare til at du enten avbryter slappavstunden, bruker mye penger på ting du ikke egentlig trenger på nettet eller krøller deg sammen til en liten ball og arbeider med angsten som sprer seg i kroppen.

Det som skjer når jeg skal sette meg ned i sofaen for å slappe av og ta vare på meg selv er at jeg begynner å tenke på hvordan jeg skal slippe unna FØR rumpa treffer sofaen. Da begynner jeg å tenke på hvilke praktiske ting som burde gjøres i huset, hva jeg kan kjefte på mannen for idag eller tvinge ham til å gjøre, hva mine venninner og deres barn gjør på og ikke minst så lager jeg meg ting og oppgaver som MÅ gjøres NUH! Hvis jeg tvinger meg ned i liggende stilling og skrur på TV festes øynene på skjermen i nøyaktig tjue sekund før de begynner å flakse rundt i rommet. Alt støvet og hundehåret på gulvet samler seg sammen i baller og skytes mot meg. Det treffer meg i ansiktet, henger seg i håret og halsen snurper seg sammen slik at det blir umulig å puste! Fotspor fra alle som har vært inne i huset siden sist vask lyser opp fra gulvet og gir gjenskinn i taket og det går omtrent ikke an å se gjennom de skitne vinduene.
Ute vet jeg at hagen burde fått seg en real oppløftning, huset burde blitt vasket og malt, parkeringsplassen hadde vært fin som nykostet og mauren burde blitt drept for lenge siden. Kroppen min burde tatt litt sol, klærne i skapet burde skiftes ut, gryteskapet burde vær fyllt av like gryter og kanskje jeg kunne trengt noen nye ammeinnlegg elle flasker bare sånn i tilfelle? EGentlig irriterer det meg grenseløst at ikke mannen har gjort alt dette allerede, eller at han ikke sier : "Legg deg på sofaen du kjære hvalross, dette fikser jeg" for å så gjøre ALT og da kun iført hvit bokser med solbrun hud! Hvis ingenting av dette frister må jeg gjennomgå favorittene på telefonlista og møysommelig ringe rundt for å høre hvem som vil ha meg på besøk eller vil leke med meg i noen timer. De fleste er ganske imøtekommende på dette punktet og da blir oppgaven å liste seg inn og ut av huset uten at deres partner eller bofeller oppdager at du har vært tilstede IGJEN!

Som regel ender dette med at rumpa får akkurat så lang tid det tar å glefse i seg middag på å godgjøre sofaen før jeg setter nesen opp eller ut på nye praktiske eller sosiale eventyr. AND I LOVE IT! Det er alltid ting å gjøre folkens! Kjenner allerede at "noen" hater meg nå!

Jeg ble altså ikke født med evnen til å slappe av ALENE, men jeg er god til å slappe av SAMMEN. Så hvis noen føler trangen til å slappe av sammen med meg eller rett og slett er så gode at de ofrer seg for at min situasjon skal forbedres så er det bare å hyle ut! JEG ER HER!


Fikk forresten en innlevering i dag etter at vi hadde hatt om dikt:

Roser er røde
Fioler er blå
Varden er liten
Katrine er stor

Elsker jobben min :) Velger å tenke at betydningen er at jeg betyr mye mer enn verden gjør!
Ha en fin avslappende uke videre!

-K-