Ris til egen bak

Jeg er stolt av å være kvinne, men jeg er ikke spesielt stolt over å være kvinne i et land som tror kvinnekampen ble vunnet på 70-tallet, og at feminist er noe radikale tanter og lesbiske kusiner er.

Min første kvinnedag i Haugesund på over ti år, og jeg gjør som de fleste av dere andre; ingenting. Jeg skulle stått på barrikadene, holdt parolen høyt og vist hele verden at jeg ikke kan tråkkes på, at jeg ikke vil la deg bli behandlet dårligere enn han ved siden av deg, at jeg vil stå opp for all urett. Men jeg kommer ikke til å gjøre det i år. 

Det er ikke det at jeg tror dem, alle de som sier at vi ikke har noe å kjempe for lenger. Vi har veldig mye å kjempe for, der en av våre største fiender viser seg å være oss selv. Dette illustreres glimrende over to sider i Aftenposten i dag. Inga Marte Thorkildsen siteres på at "man kan si det er like verdifullt å gå hjemme med barn som det er å jobbe - men det er det ikke." Et utsagn Høyrepolitiker Linda Hofstad Helleland selvfølgelig ikke kan la gå. "Thorkildsen er kvinners verste fiende" sier hun. Helleland nærmest spytter på Thorkildsen, og hevder hun ved å si noe slikt tar fra kvinner retten og muligheten til å være hjemme med barna. 

Når vi er villige til å misforstå hverandre slik, mener jeg vi spenner bein på oss selv. For jeg forstår ikke Thorkildsens utsagt som kvinnefiendtlige i det hele tatt. Det hun sier er at samfunnet vi lever i er bygget opp slik at all makt tilfaller de som er 100% tilstede i arbeidslivet. Valgfrihet er knyttet til økonomi sier hun, på godt og vondt. Ja vi har muligheten til å være hjemme, gå deltid, og å redusere stilling og arbeidstid, men er du egentlig klar over hva dette koster deg? Er det egentlig valgfrihet når du risikerer å bli stående med mistepensjon fordi du har valgt å ta deg av barna? Hvis jeg, ifølge Storebrads pensjonskalkulator velger å gå ned i stilling, og da også går ned ca 100.000 i lønn i året, vil det også si at jeg taper flere tusen i pensjon. Hvis jeg velger å gå deltid resten av mitt yrkesaktive liv må jeg jobbe til jeg er over 75 for å kunne gå av med like god pensjon som om jeg jobbet fullt og gikk av da jeg var 65. Har du sjekket hva det koster deg?

Det Thorkildsen gjør, er å peke på at vi lever i, og driver frem, en kultur der ”det er ulønnsomt å være kvinne”. Sigrid Bonde Tusvik skriver i VG i dag at det ikke lønner seg å få barn i Norge i dag. Det hun sier er for meg så å si det samme som Thorkildsen, men som komiker har hun friere tøyler enn en statsråd.  Hun er vanskeligere å misforstå fordi hun i samme kronikk gir Harald Eia en verbal knyttneve i tryne. Mannen som får lov å være sjåvinist fordi han er så morsom…  

Nei, jeg tror ikke vi er ferdige, kommer nok aldri til å bli det, men det som er sikkert er at et skritt frem og to tilbake-leken som Linda Helleland bedriver ved å undergrave egen sak ikke fører oss noe sted vi ønsker å være.

Jeg ønsker å være feminist. For meg betyr det ikke bare friheten til å velge, men friheten til at mine valg er like mye verdt å ta. Før vi har det har vi ikke likestilling. Og før det skjer bør jeg skamme meg over å sitte hjemme denne dagen, for jeg er like nyttig for kvinnesaken som Helleland, og det vil jeg ikke ha på meg!