fredag 31. august 2012

Begynnelsen på facebook slutten

Jeg er så lei av sosiale media. Jeg er lei av facebook og maset fra 300 uinteressante mennesker. Tenk, jeg er klar over at det er helg hver fredag, jeg er fullstendig klar over at du har verdens vakreste barn og jada, mannen din er fantastisk når han klipper gresset. I don't care... enda verre er egentlig mine svært bereiste venner som annen hver dag befinner jeg i et nytt tropisk paradis. Jeg føler meg litt mer griserosa hver gang de legger ut bilder.

Jeg forstår ikke helt hvorfor jeg fortsatt er på facebook, bortsett fra at jeg tar en slags syk glede i å irritere meg over alle de andre der inne. Det føles som om facebook er "gjort" nå, jeg har ikke mer å gi. Har ikke lyst til å legge ut mer bilder, dele mine private opplevelser eller pønske ut artige statusoppdateringer. Likevel klarer jeg ikke bare å stenge av. Redselsen for å gå glipp av noe ligger nok fortsatt baki der et sted, men glipper mer og mer.

Twitter er et annet kapittel. Eneste gang jeg har klart å bruke twitter er når jeg er på konferanser og det skjer noe hele tiden, jeg sitter med telefonen i hånda og twittrer i vei hele dagen! Da fungerer det som et kommunikasjonsverktøy, jeg kan snakke med andre deltakere som er på andre seminarer. Men så kommer jeg hjem, og hva skal jeg twittre om her? Artikkelen jeg likte i avisa har alle andre jeg har som venner på twitter garantert også lest, de driter i at jeg gikk på tur med hunden, og jeg håper for deres skyld at de driter i hva jeg spiser til middag. Jeg følger ikke med på dem heller, det skal være sagt, og google minner med jevnlig på dette.

 "Hei Siri, har du gitt opp twitter??", 
"ja google, nå har jeg gitt opp igjen..."

Jeg har gitt opp to ganger før, og nærmer meg min 3. FOrtsatt har jeg ikke hevet meg på instagram eller andre nymotens nettverk. Tror rett og slett jeg skal holde meg borte. Som et koserundt spøkelse ska jeg la mitt liv i sosiale medier fade stille ut. 

Hvis du vil snakke med meg får du rett og slett ringe meg! 

Eller sende melding da... 

Eller mail... 

baby steps... :)

Siri

onsdag 18. juli 2012

Sympatiinnlegg

Hvis det hjelper så har jeg en dag med et hormon/humørnivå på linje med ditt idag. Bare at jeg har faktisk grunn til å ha røyk kommende ut av ørene ;)

Dagen startet så bra med at jeg forsov meg, og så stakk den jævla kjøteren av når vi skulle ut og tisse. Hun stakk teknisk sett ikke "av", men mer "rundt"; det var glimrende underholdning syns hun, å springe rundt i rundt oppå haugen og gi faen innkalling, bønn og trusler. Det var liksom ikke noe hun skulle, aent enn å få meg til å bli klissvåt og illsint. Har aldri hatt så lyst til å denge den hunden som når jeg endelig fikk tak i henne idag...
(men jeg gjorde det ikke!!!!!!)

Dagen har fortsatt på eksepsjonelt vis med at jeg ble låst ute av mitt eget bibliotek; noen inkompetende idioter av noen låsskiftere skiftet igår låser på dørene her UTEN Å GI MEG NY NØKKEL. hvor korttenkt er det mulig å bli????

Så da måtte jeg rundt på huset og lete etter noen som hadde en nøkkel som passet mens jeg omhyggelig prøvde å holde maska. Og det er kanskje noe av det vanskeligste jeg har gjort i hele mitt liv, for når jeg endelig fant noen som hadde nøkkel så ville hun ikke gi den til meg! Jeg kjenner fingrene mine drar seg sammen i knyttnever bare jeg tenker på det, så jeg er bare nødt til å slutte.

Ville bare dele mitt sinne og anti-graviditetshormoner i håp om at de kan gjøre noe for noen som de absolutt ikke gjør for meg; nemlig å gjøre dagen bedre...

PS - hvis vi ikke ses på noen dager er det fordi det på et tidspunkt kokte over for meg idag, og jeg måtte tilbringe noen dager innelåst for å kjøle meg ned...

Siri

Hormoner? Jeg?!

Hormoner?
Jeg?
Langtifra.
Jeg har akkurat nok.
Fyller meg selv helt
på langs og på tvers
fra øverst til nederst.
Er du bedre enn meg kanskje??!

Katrine Kirkhus aka Inger Hagerup

En herlig bivirkning av å være gravid er de fantastiske endringer i følelsemønster og kropp som de har navngitt HORMONER! De har den fantastiske egenskapen at de kan få deg til å føle deg trist, lykkelig, deprimert, glad, snill, stygg, dritpen og overentuiastisk PÅ EN GANG! De kan få deg til å være forelsket, glad i, synes synd på og hate PÅ EN GANG! Eller de kan bestemme at du skal veksle mellom alt dette med sånn ca 20 - 60 sekund intervaller!
Dette gjør at du kan finne på å spy ut MYE dritt du ellers burde holdt inni deg eller ikke hadde komt på å tenke en gang....Underbevisstheten din skriiiiiiker at du nå må holde kjeft og stoppe, men du klarer ikke! Du bare fortsetter og fortsetter og stopper ikke før motparten ikke klarer å holde igjen lenger og svarer deg noe så grovt og frekkt tilbake at du begynner å gråte, løper opp på rommet, hiver deg i sengen og hyler for at hele verden hater deg!
Etter sånn ca 10 - 30 min med gråting og venting på at noen skal si unnskyld eller komme å holde rundt deg og si at du har selvfølgelig rett kan du reise deg opp, gå ned og si noe sånn som:
" ÅÅÅ for en deilig dag! Hva sier du? Skal vi kjøre ut på en øde øy med en korg med god mat og kose oss sammen resten av dagen?"
Motparten kan da velge om dagen skal fortsette i lykkerusen 30 sek til og si "selvfølgelig kan vi det!" eller velge det motsatte som er total drittkasting og klaging samt personangrep i opptil 2 døgn etter....
Mitt mannedyr har lært seg etter veldig mange feiltråkk å gå for 20 sek lykke, FLINKING!
Venninnene mine har bare lært seg at de unngår visse tema i sånn ca 10 - 12 mnd!

Nei, livet med hormoner er ikke å trakte etter! Siri var jo så tøff i begynnelsen og etterlyste hormonene og ville bidra til å framprovosere dem for å se hvordan det var...Nå etter et par bilturer og kvelder sammen med meg, hundene og min kjære tror jeg lysten til å kjøpe et landbruk, dyrke selv og ha mange hunder sammen med min mann frister enda mer! Jeg skulle forresten likt å sett det samboerskapet og det samarbeidet der etter dager - uker! En dag hadde jeg nok kommet på besøk fra mitt urbane liv i "byen" for å finne Siri i en campingstol i fillete klær med en blodig øks i hånden, håret rett til værs og oppsperrede gale øyne som bare skrek mot meg at nå var det min tur som gav dem lov til å gjennomføre den store drømmen sin sammen! Min mann hadde jeg vel aldri funnet igjen..........

Vil bare si takk til alle som fremdelses er rundt meg og fremdeles liker meg! Dere er hardhudet og har stor evne til empati!


Det er lange dager nå og en del ting som surrer i hodet... Tar med noen eksempler på hvor twisted du kan være:

Du sitter i bilen, kjører og MÅ bremse ned for en gammel dame med hofteproblemer og rullator. Hun snur seg mot deg og smiler for å takke deg mens du glor olmt tilbake, glemmer at du har vinduet åpent og sier ganske høyt mens du trommer i rattet : " JADA, bare ta den tia du trenger du!! Gå nå da for faen!" I kilometer etterpå irriterer du deg over dette trege mennesket og snakker med deg selv om hvor dumme alle andre enn deg selv er, gestikulerer og lager til stemmer.
Når du kommer hjem begynner du å gråte fordi du har oppført deg på den måten og tenker lenge på om denne gamle damen hørte deg eller så hvor styggt du så på henne! Takk Gud for at både hørsel og syn kan svekkes ved alderdom!

Du våkner om morgenen, kikker bort på det som skal være mannen i ditt liv, faren til barnet ditt og din livledsager for resten av levetiden og tenker: " For en jævla drittsekk, hva faen har jeg gjort for å fortjene dette? Hvordan ble det til at livet mitt skulle bli sånn? Æsj, jeg hater ham!" Så bruker du store deler på å klage og syte på ham, pirke på ALT han gjør og ikke minst sparke ham kraftigere og kraftigere hver gang han ligger nede! Er han "heldig" så skifter hormonene baner iløpet av dagen og du har ALDRI vært så forelsket og glad i ham før EVER! Da skal selvfølgelig han ta mot med åpne armer og fylle deg med glede og gode ord om hvor fantastisk du er osv!

Du våkner om morgenen etter en laaaang natt og lurer aller mest i hva som er best av å sniffe syre eller gulpe syre. Er du oppegående og realistisk vil du omtrent alltid gå for det første alternativet! Jada, det er farlig og skadelig for barnet og alt det der, men who can blame you!?

Ha en fin ferie goinger! Til lykke med fremtidige hormonforandringer!

-K-

fredag 8. juni 2012

Alenetid

Ikke bare har jeg fått beskjed om å slappe av og ta livet mer med ro, jeg har også i alle år fått beskjed om å øve meg på å være alene og ikke minst sette pris på å være alene. Ordet alene for meg er i seg selv skremmende som bare det! Herregud! Jeg får ståpels på armer og bein bare av tanken på å tilbringe timer og dager helt alene! Hva skal jeg fylle tiden med? Hvem skal jeg prate med? Hvem skal jeg le med? Nei, fysj av meg! Alene du lissom! Det er bare for de sære, litt kjedelige og late!

I alle år har jeg hørt på venninner som har vrengt ut av seg positive ting med å være alene. De har i desperasjon skrudd av telefonen, blokkert nummeret mitt og låst døren, til ingen nytte. Til slutt tror jeg at de fleste bare innså at hvis de skulle ha Kirkhus i livet sitt måtte de åpne hjerte og viljen! Det høres jo ut som jeg er en gal gal kvinne, men det er jeg altså ikke, bare litt oversosial og krevende! Hoho!
Det skal sies at jeg har prøvd å være alene, prøvd å følge de tipsene jeg har fått med gode bøker, fin musikk, vasking av hus, soling av kropp og stirring i veggen mens tankene flyr! Mange ganger! MEN:

- Hvorfor skal en bruke en hel dag på å vaske huset når en har vaskedame? Det er jo ikke morro å vaske?!
- Hvorfor skal en være alene å nyte musikken når det er så mye kjekkere sammen med andre?
- Hvorfor skal en sole seg alene? Da er en jo lei etter en times tid og begynner å sondere miljøet for andre ting å gjøre samtidig eller mellom solingen. Hvis en har andre kan en holde kjeft å sole seg en time, eller lese en bok, men når en er lei så kan en snu seg rundt å starte en liten samtale eller le litt eller bare smile til personen slik at en føler seg vedtsatt. Verdt en million!
- Ærlig talt! Stirre inn i veggen? Hvis du finner svarene i veggen din, så kan jeg ikke være din venn lenger fordi jeg ikke får adgang til den psykiske klinikken du mest sansynlig vil havne på etter mye stirring.  

Nå er dette satt veldig på spissen og ikke minst overdrevet en hel haug! ( Denne setningen er kun for å overbeskytte meg selv mot direkte klager eller utstøting fra de pårørende!)

Det jeg skal si nå vil sjokkere mange! I dag har jeg satt pris på og forgudet alenetid! I går tok min kjære kjære mann som jeg er så ufattelig glad i seg selv, våre to hunder, en lånt cocker spaniel og litt klær med seg og dro på guttetur på fjellet! Jeg velger å tro at det var litt fordi han innså at jeg ville drept minst en levende skapning i huset, født 8 uker før tiden eller fått en alvorlig hjerneskade dersom de ble hjemme hele helgen, men man vet jo aldri. Anyway! Fra jeg fikk vite at de skulle dra begynte hjernen min å planlegge hva jeg skulle fylle disse dagene med!
Først fikk jeg fyllt ut kvelden min med besøk hos en venninne med nytt hus før jeg satte meg i bilen hjem med god tro på at jeg skulle rett i seng, se film og sovne tidlig. Dette endte med en etterlegtet date med min Jif-tørrmopp, slikking av kjøkkenet og skifting på senga. Alt uten at noen virret rundt beina mine eller irriterte meg så grenseløst at de fikk skyllebøtte og en skitten mopp i hodet. LOVE IT!
Deretter krøp jeg i senga, krøllet meg rundt dyna og satte igang TV og DVD og så en hel episode av mine kjære sykehuskolleger uten stopp! Så sovnet jeg søtt UTEN ørepropper! Når jeg våknet første gang for å understreke at gravide får hyppig vannlating var jeg positiv, energifyllt og bare lykkelig. Det var ledig å trø på gulvet, ingen smugkikket på meg med håp i blikket og ingen stakk av ned trappen i lykkerus og ble dratt etter håret opp igjen! Jeg var i himmelen!

Ikke nok med det! I dag har jeg stått opp på begge beina, hørt på musikk mens jeg dusjet leeeenge, brukt en HALVTIME på badet og ikke minst sittet å spist frokost mens jeg nerdet på facebook! Ikke en gang tenkte jeg på hva jeg skulle, burde, måtte! Jeg bare NØT ALENETIDEN! Etter et kvarters tid med frokost og alenetid fikk jeg heldigvis en sms: Når slutter du på jobb idag? TAKK GUD for gode venninner som vet hvordan en skal håndtere en venninne på dager hvor hun er alene og tidlig ferdig! Bedre før en ettersnar hun der, for det var sekunder før pelsen til Kirkhus begynte å reise seg i angst og alenetiden hadde fått en brå slutt!

Jeg er klar for helg! Er dere? Ha en fin helg med mye morro og små doser av alenetid!

Jeg liker denne:


God helg!

-K-


onsdag 6. juni 2012

Evnen til å slappe av

Jeg har altså nå innsett at jeg må slappe mer av og ta vare på kroppen min! Den dvaske, fine kroppen jeg liksom tar vare på fra før ! For det finnes nemlig en tid før en blir gravid også, en tid da man hadde en livsstil full av energi og mye livsglede!
Livsglede i denne sammenhengen vil si trange jeans, topper med utringninger og pumps på beina. Eller forresten, det var jo når vi var 15! Vi bytter klær! Comfy highwaist jeans, lang singlett og en løs topp og Toms eller Converse på beina! JA! Jenter i sola på kaien eller på en terrasse med vin i ene hånda og en sigarett i andre mens skravla går og latteren sitter løst. Nei, nå drømmer jeg meg vekk, flytt fokus, flytt fokus........(Er dette tiden hvor jeg skal drømme om barseltreff, kos i dyreparken og familielivet?)

Det er akkurat dette som skjer når en liksom skal slappe av. Da fyker tankene i alle retninger og det fører bare til at du enten avbryter slappavstunden, bruker mye penger på ting du ikke egentlig trenger på nettet eller krøller deg sammen til en liten ball og arbeider med angsten som sprer seg i kroppen.

Det som skjer når jeg skal sette meg ned i sofaen for å slappe av og ta vare på meg selv er at jeg begynner å tenke på hvordan jeg skal slippe unna FØR rumpa treffer sofaen. Da begynner jeg å tenke på hvilke praktiske ting som burde gjøres i huset, hva jeg kan kjefte på mannen for idag eller tvinge ham til å gjøre, hva mine venninner og deres barn gjør på og ikke minst så lager jeg meg ting og oppgaver som MÅ gjøres NUH! Hvis jeg tvinger meg ned i liggende stilling og skrur på TV festes øynene på skjermen i nøyaktig tjue sekund før de begynner å flakse rundt i rommet. Alt støvet og hundehåret på gulvet samler seg sammen i baller og skytes mot meg. Det treffer meg i ansiktet, henger seg i håret og halsen snurper seg sammen slik at det blir umulig å puste! Fotspor fra alle som har vært inne i huset siden sist vask lyser opp fra gulvet og gir gjenskinn i taket og det går omtrent ikke an å se gjennom de skitne vinduene.
Ute vet jeg at hagen burde fått seg en real oppløftning, huset burde blitt vasket og malt, parkeringsplassen hadde vært fin som nykostet og mauren burde blitt drept for lenge siden. Kroppen min burde tatt litt sol, klærne i skapet burde skiftes ut, gryteskapet burde vær fyllt av like gryter og kanskje jeg kunne trengt noen nye ammeinnlegg elle flasker bare sånn i tilfelle? EGentlig irriterer det meg grenseløst at ikke mannen har gjort alt dette allerede, eller at han ikke sier : "Legg deg på sofaen du kjære hvalross, dette fikser jeg" for å så gjøre ALT og da kun iført hvit bokser med solbrun hud! Hvis ingenting av dette frister må jeg gjennomgå favorittene på telefonlista og møysommelig ringe rundt for å høre hvem som vil ha meg på besøk eller vil leke med meg i noen timer. De fleste er ganske imøtekommende på dette punktet og da blir oppgaven å liste seg inn og ut av huset uten at deres partner eller bofeller oppdager at du har vært tilstede IGJEN!

Som regel ender dette med at rumpa får akkurat så lang tid det tar å glefse i seg middag på å godgjøre sofaen før jeg setter nesen opp eller ut på nye praktiske eller sosiale eventyr. AND I LOVE IT! Det er alltid ting å gjøre folkens! Kjenner allerede at "noen" hater meg nå!

Jeg ble altså ikke født med evnen til å slappe av ALENE, men jeg er god til å slappe av SAMMEN. Så hvis noen føler trangen til å slappe av sammen med meg eller rett og slett er så gode at de ofrer seg for at min situasjon skal forbedres så er det bare å hyle ut! JEG ER HER!


Fikk forresten en innlevering i dag etter at vi hadde hatt om dikt:

Roser er røde
Fioler er blå
Varden er liten
Katrine er stor

Elsker jobben min :) Velger å tenke at betydningen er at jeg betyr mye mer enn verden gjør!
Ha en fin avslappende uke videre!

-K-


onsdag 16. mai 2012

Kjøreopplæring del 1

Som mange allerede vet er jeg igang med å ta lappen. Dette er noe jeg har utsatt og utsatt i over 12 år nå. Og det har begynt å straffe seg. Kraftig.

Ikke bare i form av at mine venner og min familie begynner å bli lei av å kjøre på meg, men også i den forstand at jeg nå er nødt til å gå gjennom denne prosessen sammen med kvisete 15 år gamle hormonbomber.

En fordel med å ta lappen i en alder av (foreløpig under) 30 år, er at jeg slipper mesteparten av det trafikale grunnkurset man egentlig må ha før man får lov til å begynne å øvelseskjøre nå. Men jeg slipper ikke alt! I går var det førstehjelpskurs. 3 timer uutholdelig smerte. Da mener jeg ikke tilgjort smerte som i når man må fake en ulykke og spille skuespill for liksom å vise hva vi har lært, selv om vi måtte gjennom det og, nei jeg mener en åndelig uthuling; all min livsgnist ble dratt ut av meg gjennom over 2 timer med en lærer som brukte 80% av tiden på å fortelle oss om alle ulykkene han selv hadde vært med i, og 10% av tiden til å rett og slett bare se rart på oss, og 10% på å leke med en magnetbil på tavla.

Det hadde faktisk ikke falt meg inn før igår at de andre som er på dette nivået i opplæringen faktisk er halvparten så gamle som meg. jeg har levd dobbelt så lenge som dem. Kunne faktisk vært moren deres hvis jeg hadde vært født på Åkra.

Disse spastiske, nervøse, spinkle kviseklumpene skal altså ha samme opplæring som meg, og herregud det er lenge siden jeg var 15 år!!! Jeg har fullstendig glemt hvordan det er å ha så angst for å se noen i øynene, eller å fnise hemningløst når det blir sagt at vi skal øve oss på førstehjelp fordi de tror det skal bli munn-til-munn. Jeg hadde glemt at 15 åringer ikke tar noe initiativ i det hele tatt, og hadde øvelsen vi gikk gjennom vært ekte hadde de 4 småguttene vært ansvarlige for å ha tatt livet av 4 mennesker fordi de ikke turde ta for lenge på oss.

Pust inn.....pust ut... pust inn... pust ut...

ok, men jeg overlevde, jeg satt gjennom alle tre timene igår, og etter dagens kjøretime fikk jeg beskjed om at det ikke er lenge til jeg kan begynne med det obligatoriske pengesluket. Jippi for det, men nå tar jeg ferie og drar til varmere trakter så kan førstehjelpen i Hgsd ta livet av seg selv...

Go 17. til alle imorgen :)

fredag 11. mai 2012

Menns forventninger til kvinner

Menn har mange forventninger til kvinner. De bruker hele dagen på å bygge opp forventningene og forventer at disse tingene skal være gjennomført helst før de kommer hjem eller står opp.

BRRRRRR....WRONG!







-K-

Kvinners forventninger til menn

Det er vel allmennkjent at vi kvinner har 10.000 forventninger til alt mulig, kanskje spesiellt våre kjære menn, hunder eller veggfluer. Hvis det vi forventer ikke blir gjennomført blir vi sure, skuffa, sinte og det ødelegger store deler av dagen vår! Poenget er jo at vi ikke sier hva vi forventer og hvordan fordi vi forventer at de skal vite hva vi forventer! Finnes det menn som vi kan forvente at vet hva vi forventer?

Du sitter i bilen på vei hjem fra jobb. For sikkerhetsskyld har du hatt en lang, slitsom og travel dag som ikke har gitt deg rom for å innta så mange kalorier som du burde. Blodsukkernivet er helt på bunn og du begynner å bygge opp forventninger om hvordan dagen skal fortsette og ikke minst alt det som mannen din har gjort for å lette dagen din etter hjemkomst!

Han skal ha gått lang tur med hundene, støvsuget gulvet og kanskje vasket, laget lasange (som du fikk lyst på akkurat nå) og dekket på bordet med lys og en karaffel isende kaldt vann! Etter maten skal han så klart ut å jobbe utenfor huset med alle de tingene du har skrevet opp. ( på en liste med bokser for avkryssing når det er gjort) Når han er ferdig med alle disse tingene skal han være klar til å legge seg når du er og ikke minst vise umåtelig omsorg og ause ut med gode ord før han sovner på siden og sover med armen rundt deg hele natten uten å lage en eneste lyd! Neste dag skal han tenke på deg og deres forhold hele dagen, skrive en lang liste over ting han vil gjøre for å gjøre deg glad, booke en sydenferie på all inclusive for dere to og ikke minst kjøpe blomster på vei hjem til deg! Alt dette fordi han vet hva du forventer og ikke kunne tenke seg å tenke bare på seg selv iblandt!

Du kommer hjem denne dagen.....Du kommer hjem til en mann som sitter i sofaen med beina på bordet, mobilen i hendene og bevisstheten langt inne i VG.no. Utenfor altandøren står hundene å kikker lengselsfullt inn vinduet og huset ser ut som det har vært barneselskap tre dager til ende...
Hadde du sett deg selv i speilet i dette øyeblikket hadde du ikke lenger sett ut som en vakker kvinne i sin beste alder, men som en ildsprutende drage som lekker røyk ut alle kroppsåpninger! Du brøler, rister og begynner den ville ferden gjennom huset for å rydde, vaske, finne frem middag og dra til mannen i sofaen på samme tid! Noen dager med et VELDIG falskt smil og uttrykk for at det gjør ingenting at du må gjøre alt og andre dager med brøling og et meget ufordragelig vesen!

Etter alt dette er gjort, maten er inntatt i møkksur stillhet og du har tvunget mannen med blikket til å rydde er tiden inne for å tvinge mannen med ut på en tur. Du kjefter og oser hele veien ut og hundene kikker bare på begge to og ristet stille på hodet! Forventningene dine til turen er såklart at manen skal holde deg i hånden, stoppe opp å kysse deg, løpe og le sammen med hundene og ikke minst ause ut unnskyldninger og lovnader til den hormonelle, urettferdige og drittsure kjerringa ved hans side.

Vel....Det utløper seg ikke akkurat slik du har tenkt, men alikevel står du opp nest dag og starter med å forvente nye ting. Er det ikke rart?


Ha en fin og forventningsfull helg fininger!

-K-

fredag 4. mai 2012

planlegging

Jeg er egentlig allergisk mot planlegging. Da mener jeg sånn; når skal vi på ferie og må planlegge for ikke å kjede oss planlegging. Verste jeg vet... Da foretrekker jeg å legge så lite planer som mulig og så bare vandre rundt og se hva jeg kommer over. Det er stort sett min filosofi når det gjelder reising generelt, og feriering spesielt. Jo voksnere jeg blir jo mer planlegging krever hverdagen, så når jeg har fri vil jeg helst ikke vite hva som skjer dagen etter, det er liksom det som gjør at det er "fri"!

Til gjengjeld er jeg særdeles utmerket flink til å planlegge andre ting. Som for eksempel når jeg skulle bo i campingbil utenfor universitetet for å spare husleie og gåavstand. Glimrende ide, bortsett fra at jeg ikke har lappen. Eller husbåten/seilbåten, det var også en god plan, helt til jeg kom på hvor kaldt det blir her i landet om vinteren.

Eller når jeg skulle lære tysk og flytte til Berlin og bli bohem. Holdt knappe 2 mnd før jeg gav opp tysken, tilbrakte resten av semesteret inne i leiligheten og spiste is istedenfor.

Jeg har vært innom mange mange yrkesgrupper i planene mine; snekker, glassblåser, sjørøver, gartner, filosof, forfatter, gårdsarbeider, bonde, boms, vandrer (joda, det var et yrke i mitt hode på den tiden) osv osv

Min siste plan er å lære meg å bruke pil og bue, bygge meg et hus i skogen drevet av solenergi, kompostenergi og vindenergi, dyrke egne frukt og grønnsaker og prøve å leve så uavhengig av resten av verden som mulig. Til Katrines store frustrasjon, hehe :) Jeg tar meg selv i å dagdrømme om hvor fint det hadde vært å leve slik, og jeg innser jo at jeg har lest litt for mange dystopiske bøker og sett litt for mye på Lost...

På tide å vende tilbake til virkeligheten, for her skal jeg snart gå hjem til dyret og gå ut i skogen og drømme videre ;)

God helg!!

mandag 30. april 2012

Livets små gleder

I dag har jeg faktisk vært rundt Siri i nesten to timer hvor jeg egentlig burde spist for tre timer siden og det gikk helt fint! Var vel et par bilister på veien hjem som nesten fikk seg en knyttneve inn sidevinduet, men behersket som jeg er gikk dette helt fint og Siri kom hel hjem!

Du vet den følelsen når du kommer sulten hjem, vet du har tatt opp middag og avtalt i tlf at den skal tilberedes fort som faen fordi du er på randen til sammenbrudd , men kommer hjem og ingenting er klart?? Alle kjenner den følelsen, sant? Ellers har jeg bare et spørsmål! What did I do wrong??

Uansett! Jeg innrømmer gledelig at jeg har driiiitsur når jeg laget maten, surere når jeg spiste maten og surest når jeg ble mett etter halve porsjonen fordi jeg hadde ventet ALTFOR lenge!! Så rydder jeg, velter meg på sofaen med lippa på gulvet og kjenner bitterheten og surskapen inntar kroppen for fullt!

MEN, så reiser jeg meg, spretter ut på kjøkken og river opp fryseboksen! Der finner jeg nemlig denne herligheten!!!!

Dagen er reddet, leppa er oppe i taket og livet har aldri vært mer fantastisk!!
Så lite skal det til!

Kort, konsist , bilde og avsnittklem fra

-K-

fredag 27. april 2012

Hvem er du?

Det er fredag, langhelg, iallefall for min del, og sosialiseringen gires opp... I den anledning vil jeg egentlig bare fortelle om en artikkel jeg ble tipset om i Dagsavisen. Off ja, Dagsavisen, at det går an å være så kjedelig. Den har jo nesten ingen bilder engang!! Men bær med meg her, for dette er ganske interessant.

Har du noengang tenkt over om du er innadvendt eller utadvendt? Dette er ofte noe vi blir fortalt ganske tidlig i livet, og som vi så bare tar for gitt. Er du en person som trenger folk rundt deg hele tiden, som går på veggen når det ikke er noen å snakke med og helst vil grine ved tanken på en helg alene på hytta? (Noen som kjenner seg igjen??). Eller trives du i ensomheten?


 "Det er en misforståelse at det å være ekstrovert er det samme som å være veldig sosial. [...] en introvert person vil holde tilbake energikraften i sitt møte med verden mens en ekstrovert vil få den bekreftet. For å avgjøre om man er ekstrovert eller  introvert, kan man spørre: Får jeg energi av å være sammen med andre eller tappes jeg for energi?" 
Sæther (2012). 

Jeg leste dette og tenkte; jøss, her har vi noe! For jeg har alltid tenkt som så at noen mennesker gir meg energi når jeg er med dem, mens andre stjeler den av deg. Jeg kan komme hjem fra et kafebesøk med en energi og arbeidslyst som fører til at jeg maler hele 2. etg. grønn på en ettermiddag, eller jeg kan komme hjem og legge meg ned på benken og sove i 4 timer.




Men her er altså aha-opplevelsen; det er ikke dem, det er meg!! Det er jeg som sliten meg selv helt ut, og det er jeg som gir meg selv energi kick.

Jeg kjenner mennesker som kan suge gleden ut av selve livet, men fra nå av skal jeg snu den tanken. Jeg opplever dem slik fordi jeg lar dem gjøre dette med meg. Hvis jeg ikke gir dem den kraften over meg så kan jeg kanskje tilbringe tid i samme rom som dem uten å utvikle et brennende ønske om å hoppe i strikk fra Karmøybrua.

Men jeg har et problem her. I artikkelen blir det sagt at man ganske typisk er enten introvert eller ekstrovert. Men ettersom jeg leste meg nedover om de ulike personlighetstrekkene så har jeg veldig mange av begge to! Det er typisk ekstrovert å føle seg ansvarlig for å holde samtale igang i sosiale lag, spesielt hvis det går litt trått. Halleluja og amen til det, jeg skremte en gang bort en mann fordi jeg ikke klarte å holde kjeft når det ble stille. Det blir ikke en perfekt første date av at jeg blubber ut med alle mine gamle "heisa-historier" fordi jeg er så redd for at hvis jeg holder kjeft nå så blir det stille, og det klarer jeg ikke!! Det er en ond sirkel, etter hvert var han så redd for meg at han ikke turde åpne munnen...

Samtidig så elsker jeg å være alene. En perfekt helg for meg nå er lange turer i skogen og bok på sofaen med hunden på kvelden. Jeg syns det er kjempe slitsomt å måtte small talke en hel kveld; det er så kjedelig at jeg begynner som regel å lyve for å underholde meg selv... Det er forresten ikke et tegn på at jeg er introvert,men kanskje mer et tegn på at noe aent er galt inni der.

Uansett; her er en sjekklist for introversjon. Test deg, og ta helg i ensomhet, tosomhet eller flersomhet etter eget ønske:


Test deg selv på introversjon

  • Jo flere ja du svarer på de nedenstående påstandene, jo mer introvert er du,
  • Jeg foretrekker én til én-samtaler framfor gruppeaktiviteter.
  • Jeg foretrekker ofte å uttrykke meg skriftlig.
  • Jeg liker å være alene.
  • Jeg ser ut til å bry meg mindre enn andre om penger, berømmelse og status.
  • Jeg misliker small talk, men liker dybdesamtaler om emner som interesserer meg.
  • Jeg får høre at jeg er en god lytter.
  • Jeg er ikke en person som tar store sjanser.
  • Jeg liker arbeid der jeg kan «dykke ned» uten å bli forstyrret.
  • Jeg liker å feire bursdager med bare en eller to av mine nærmeste.
  • Jeg blir beskrevet som lavmælt.
  • Jeg foretrekker å ikke vise fram eller diskutere arbeidet mitt med andre før det er ferdig.
  • Jeg misliker konflikter.
  • Jeg arbeider best alene.
  • Jeg pleier å tenke før jeg snakker.
  • Jeg føler meg uttømt etter sosiale lag, selv om jeg har hatt det hyggelig.
  • Jeg lar ofte telefonen gå til svareren.
  • Jeg foretrekker ingen planer i helgene framfor masse ting på timeplanen.
  • Jeg liker ikke multitasking.
  • Jeg har lett for å konsentrere meg.
  • Jeg foretrekker forelesninger framfor seminarer i klasseromssituasjoner.

onsdag 25. april 2012

Spøkelser og buskemenn

Til vanlig er vi tre i hjemmet, to mennesker og en hund! (Hjelp! Tenk snart er vi fem i hjemmet, tre mennesker og to hunder! Oh lord gi meg styrke!) Dagene går til å tenke praktisk, klage på hverandre og konsentrere seg for å ha litt tid til å være glad i hverandre også!
Nettene dreier seg om å lande på putene, sjekke at varmeflaska er gjemt under dyna og nok en gang gløtte bort på andre siden av sengen og finne ut at han er her jammen meg ikveld også! Du klapper han på skulderen og sier godnatt, ber ham igjen sovne på siden med ansiktet mot hunden og ikke deg og trøkker øreproppene til de grader inn i ørene og snur bakdelen til! Nå ber du instendig en bønn til høyere makter at du får sove FØR ham, at proppene sitter som lovet hele natten og at blæren holder hele natten!(Noe som i mitt tilfelle er håpløst!)I noen (les de fleste) tilfeller er det jo ganske tomt på den siden av sengen fordi mannedyret da nettopp har jublet av glede over sin trøtte kjæreste, laget tjue nye skraper i gulvet ved å dytte hundens stressless 1 METER fra tv-skjermen, rigget seg til med snus, brus og fjernkontroller på puffen vedsiden av og tatt på seg headsettet som gjør at han kommuniserer med alle de andre spillapene rundt i distriktet! Jeg takker mine foreldre, gener og graviditet for at jeg er så trett at jeg kan gå å legge meg og dermed slipper å sitte å høre på dette, for de samtalene er som å spionere på elever på 3. trinn som leker krig eller har en kamp om hvem som kan alle de styggeste ordene og er den tøffeste i nabolaget!
Befinner derimot mannedyret seg i sengen, gjerne sovner FØR deg og/eller bretter seg ut på ryggen ved din side og sover godt, ja da kan du bare gi opp og føle noen form for forelskelse! Da blir du tvunget til å ligge å høre på (om du så har øreproppene så langt inne at trommehinnen vrenger seg og piper i smerte!) når de liksom puster inn og ut! Det rister i sengen, alle hårene i nesen hans (og din!) vibrerer og gipsen i taket får en buet form! At ikke hele byggefeltet våkner og tror at tredje verdenskrig har startet er et under!! Hvor kjøper alle øreproppene sine siden de er bedre enn mine?! I disse tilfellene går resten av natten ut på å øse ut skjellsord, bruker alle sine krefter til å prøve å snu fjørten kilo over på siden igjen, holde ham for nesen, kvele ham med puten, brøle ned i dundynen av sinne og ikke minst utøve fysisk vold mot mannen i ditt liv! Om morgenen hater du ham som pesten i noen minutter før du glemmer det ut og går ut døren like forelsket som før! Offcourse!

På en eller annen måte er du alikevel trygg og i gode hender sammen med dette burende dyret og
derfor bruker en ikke så mye tid til fantasi og flyvende tanker. Du tenker ikke så mye over alle spøkelsene, rottene, buskmennene, voldteksmennene, monstrene under senga eller i skapet eller på alle de som er ute etter å ta akkurat deg! MEN!! Når mannen plutselig finner på at han skal sove i en annen seng, i et annet hus, i en annen by eller i et annet land og overlater deg ALENE , DA er du verdens minste person, verdens mest utsatte person og den personen i verden som ALT kan skje med!

Fra morgenen den dagen du står opp og vet at du skal være alene begynner tvangstankene. Da låser en alle ytterdører samt alle innerdører som grenser til utgang, altan eller kjeller og går en runde rundt huset for å kontrollere at alt er låst før en går. Når en går inn i garasjen for å sette seg i bilen kontrollerer en langs veggene om noen står gjemt bak et regnsett og ikke minst hele taket om noen på ninja-vis har gjemt seg i taket oppunder bjelkene. Før du setter deg i bilen tar du deg en kikk inn i baksetet og du kikker to ganger i speilet etter du har satt deg inn! Nå er du trygg og på vei mot arbeidsplassen som bugner av folk du er trygg på! Timer i sikkerhet med andre ord! Eller, det kan jo skje at du faller om eller blir slått i hodet av noe og slikt, men da er du hvertfall omgitt av folk som kan gjøre noe med det!
MEN, en skal hjem igjen, en har jo ingen venninner som tilbyr sengeplass de nettene det gjelder samttidig som en aldri innrømmer hvor mange tvangstanker en har og vil klare seg selv, så det er bare å krumme nakken og stupe inn i faresonen som er ditt eget hus!
Når en kommer hjem tar en samme runden rundt huset, bruker 10 minutt på å låse opp alle låsene og 10 minutt på å gå gjennom hele huset for å kontrollere at ingen vesener har kommet seg inn i festningen din! Etter en stund kan du puste lettet ut, lage deg en middag, gjenta samme rutiner før du drar på besøk og samme rutiner når du kommer fra besøk!

Så kommer kvelden.... Kveld hvor alt blir mørkt, alt blir skummlere, busker blir farlig og fuglekvitter assosieres med en gal mann som sitter bak hushjørnet ditt og prøver å lokke deg ut for å ta livet av deg! Disse mennene / kvinnene / dyrene sitter bak alle plasser og venter kun på deg for å kunne gjøre forferdelige ting! Du synger på en lystig sang på vei opp på badet, skrur en kjekk episode av sex in the city på fullt på soverommet, låser døren og stapper proppene inn i ørene for å stenge ute alle skumle lyder (bildører som smeller igjen etter endt kveldsskift, en stakkar som trør i grusen sin når han er ute å røyker eller en stakkar fugl som mister kvisten sin ned på bakken på vei til reiret...)
Er du så uheldig at du mister en propp ut av øret eller våkner av at blæren er på bristepunktet kan du bare gi opp å overleve natten! Da begynner planleggingen av hvor du skal gjemme deg i det du hører disse skapningene kommer oppover trappen eller klatrende opp støttene til altanen og skal inn på soverommet. Da ser du nemlig for deg hvordan du i beste tarzanstil slenger deg ned støttene i den mest hullete, blomstrete bestemorstrusen du har og løper ut på veien. Dersom du må rømme ut i trappen og kommer deg ut dørene blir du stoppet av at alle nøkklene i ALLE dørene du har låst timer før knekker og du er INNESPERRET! En annen ting er jo at uansett hvor rask du er og uansett hvor smart du er, så kommer du som regel ingen vei, du blir bare latterliggjort av alle naboene for at du løper halvnaken rundt som en tulling med en flue i hælene! Håper virkelig ikke dette genet er arvelig!

Så alle menn: Slutt å snorke, gi kvinner mer oppmerksomhet og ikke minst "stay in the house!" Eller vent.....

-K-

fredag 20. april 2012

Underneath my trouses i have?!

Siden Siri slo til med et innlegg som dreide seg om hvordan hun hadde det på jobb tenkte jeg å ta et innlegg om hvordan ting kan foregå på min jobb! Jeg ønsker å sette fokus på det morsomme jeg opplever fordi mye av min frustrasjon rundt jobben ikke egner seg for verdensveven!
Jeg jobber som sagt med barn og jeg er sikker på at jeg kunne tjent meg rik  hvis jeg hadde tatt opptak av alle de gullkornene og hendelsene som utspiller seg hver dag!

Har lyst å begynne med idag når vi hadde engelsk med tema clothes. Vi snakket om hva de ulike plaggene heter og hvordan det uttaltes. Jeg stiller meg framme ved tavlen og slenger ut på min klingene barneskole-engelsk:
"My trouses are blue!" og spør hva det betyr. Jeg ser utover klasserommet hvor du har en salig blanding av barn som følger med, dagdrømmer, piller seg i nesen eller prøver å få kontakt med den andre siden. Jeg får det svaret jeg vil ha, at buksene mine er blå og fortsetter i god læringsstil:
" My trouses are blue and underneath my trouses i have??" I tillegg til å spørre høyt og i overkant tydelig gestikulerer jeg med hendene og peker og bøyer meg litt bakover for å fremheve. Jeg ser en elev ved min siden som blir rød i ansiktet og rister på hodet mens han mumler "Katrine da!" Jeg kikker utover klasserommet og ser at ingen av de andre henger med så jeg stiller spørsmålet igjen og gestikulerer om mulig mer med hendene. Elevene blir om mulig enda mer rød og rister nå av latter. Jeg skjønner ingenting og snur meg mot ham og spørr om han vet hva jeg mener. Han blir irrød i ansiktet, strever me latter og sier: " Katriiiine!Det vil eg ikkje sei høgt, det e altfor flaut!!" Jeg smiler og ler litt og tenker at en tredje-klassing kan synes det er flaut å si truse, men at det ærlig talt ikke trenger å trekkes så langt. Så går det opp for meg hva denne eleven med flere tror jeg mener. De trodde jeg sto der fremme og lurte på hva jeg hadde under trusene mine! "den følelsen" (Der passet det så godt at jeg ikke kunne la være!)

Nå skal jeg jo ærlig innrømme at det ikke er så veldig glamorøst å se kroppen sin forandre seg fra dag til dag, hvor det vokser i alle kanter ikke bare magen...
Jeg overlever kommentarer som "for en fin mage", " Det var en skikkelig guttemage" eller " Du er nydelig som gravid", men det er en del utsagn som folk burde tenke seg om før de sa....JADA!! Jeg VET at jeg var en av de verste til å spytte ut ord som " Hei tjukken", " E du blitt feitare nå" , "Passa deg så du ikkje trille ner bakken her nå!" og " Herregud så du vokse da!"
Den mest vanlige er jo "Guuuu så store du e blitt!" hvor du har lyst å svare " Jo takk ska du faen meg ha!", men smiler å sier med sammenbitte tenner " Joda, det går seg te nå!". Jeg vet at en ikke skal forvente at barn skal tenke altfor mye før de snakker og jeg har en i min klasse som en dag satt på kanten av scenen i gymmen og dinglet med beina mens han studerte meg som gikk rundt på gulvet. Han satte hodet på skakke og sa" Katrine, du ligne på ein pingvin! Ein litt gravide pingvin!" Det skal sies at jeg da var 16 uker på vei og alt jeg hadde blitt tildelt var større pupper og en liten bilring rundt midjen! Dette har har fulgt opp i ukene som følger og senest sist uke studerer han meg igjen og sier: " Nå komme du deg ikkje unna lenger Katrine, for nå ligne du virkelig på ein pingvin asså!" Så ler an så hjertelig! Jeg klarer ikke ta meg nær av noe et barn sier på sånn måte, men jeg er sikker på at jeg hadde reagert annerledes hvis jeg hadde hatt alle disse gravid-hormonene Siri vil at jeg skal få! ( Fatter ikke helt det der, jeg tror kanskje at mine gode venner ikke hadde vært så gode etter en slik tur, jeg er jo helt grusom når jeg er på sinna-tur!!!)

Eller bare at du får en tegning av en båt med eleven på dekk sammen med sin far og en søster. Fremme i baugen ligger det ei dame og soler seg fornøyd og alle smiler. Du spør om det er en familietur og får svaret "ja". Du skryter og peker på dama og sier " Det ser deiligt ut å sola seg sånn så mammen din gjør her!" og får til svar " Det e jo ikkje mamma det Katrine, det e jo deg!" ( Sko likt å sett fjeset på den mammen hvis eg hadde dratt på båttur med far og barn! HO HO HO!)

Eller du står å trør på deg ei jakka som egentlig burde vært åpen og seie te ein kollega idet du male an igjen over brystet: " Vil du ha litt pupp av meg!?"

Eller bare at en får en melding på inboxen sin en tidlig morgen hvor det bare står :
"Til katrine du e så fine at eg vil værra deg!" TOPP START! Ho ho ho:D

Ha en fin helg fininger! Husk å ta vare på menn, dyr, planter og dere selv!

-K-

torsdag 19. april 2012

Tell til ti... og gjør det igjen...

Noen ting er så grenseløst irriterende at allverdens gode oppdragelse kan ikke få meg fra tanken på å slå noen hardt i hodet med et verdensatlas. Jeg har ennå ikke gjort det, men det er kanskje mest fordi ingen eier verdensatlas lenger.

Jeg har i flere år jobbet både i bokhandel og i diverse bibliotek, og at det skal være så forbanna vanskelig å skjønne hva det er jeg jobber med forstår jeg ikke.

Vi hadde en liten lunsjdiskusjon på det igår, og vi har alle ca de samme opplevelsene. Altså er det ikke bare mine venner og bekjente som lider av denne rare sykdommen, men de fleste andre også. Derfor vil jeg avkrefte en del myter om bibliotekarer/bokhandlere, og nåde den som ytrer en av disse setningene igjen;

"Jaså, bibliotekar sier du - du kan vel mye om alfabetet du da...?"

"du kan vel sikkert alle bøker som er gitt ut du da!" (skjedde faktisk, en mann ble dypt sjokkert over at jeg, som jobbet i en bokhandel ikke hadde full mental oversikt over alle bøker som noengang var gitt ut).

"er ikke bibliotekarer sånne som sitter og hysjer på folk og setter bøker i hyllene?" (de som sier slikt har gjerne ikke satt sin fot i et bibliotek på over 20 år.)

"så du har ganske god tid til å lese på jobb du da!" (denne har jeg fått både som bibliotekar og bokhandler).

"hvor står den blå boka?"

"hvordan skrur jeg på internett"

"Jeg er ute etter en bok men har glemt hva den heter. det sto at dere har to stk inne av den, kan du søke på det?"



Denne fikk jeg idag;
student: "har dere noen bøker om teori?"
meg: "det har vi sikkert, hvilken type teori mener du?"
student: "nei bare sånn generelt om teori"
meg (begynner å bli irritert): ok, men innenfor hvilket fagområde?
student: "ikke noe fag, bare om teori liksom, hva det er og..."
meg (det begynner å klø i atals armene): ok, men en teori er gjerne en tanke eller idè om hvordan noe er, og da gjerne innenfor et fagområde."
Studenten ser på meg...
meg: "eller mener du filosofi? "
Studenten ser på meg...
meg: "hva studerer du egentlig?"
studenten; "jeg tror jeg leter litt i hyllene selv jeg".


Det er en grunn til at jeg er autist når det gjelder å skru sammen IKEA møbler Katrine, og det er fordi jeg møter slike folk hver dag på jobb. Jeg er ganske godt oppdratt, og prøver så langt det går å ikke vise hvor forferdelig stupide jeg syns de er, men jeg er redd det ikke alltid går så bra. Noen ganger ser jeg meg nødt til å ta frem babystemmen og (så liten nedlatende jeg klarer) fortelle dem at dessverre lille venn, jeg tror du har misforstått litt... :)

For vi går ikke i blyantskjørt og fotformsko lenger. Vi har ikke håret oppsatt i en stram dult, og ikke briller på nesa. Vi kommer ikke til å hysje på deg med mindre du er full, og forhåpentligvis er det en studentvakt som setter på plass bøkene etter deg og ikke meg. Jeg har nemlig helt andre ting å bruke tiden min på enn å passe på studenter som ikke kan passe på seg selv. Jeg er verken barnevakt, sekretær eller kontordame, og neste gang noen spør meg om å kopiere noe kommer jeg mest sannsynlig til å makulere det. Ingen av oss som jobber her har gått mindre enn 5 år på universitet/høgskole, så nei,dama di kan ikke få jobb her fordi hun er lei av jobben sin på narvesen.

Hvis du nå faktisk ble sjokkert, og ikke lenger vet hva en bibliotekar er så spør meg neste gang vi treffes. jeg skal mer enn gjerne gi deg en teori...

onsdag 18. april 2012

#Den følelsen#

Alle har en gang brukt uttrykket #den følelsen#. Greia nå er jo at alle har brukt opp det uttrykket før jeg får med meg hva som er betydningen og før jeg i det hele tatt begynner å bruke det! Det er litt som klær og musikk. Når alle har hørt listetoppmusikken i flere uker og egentlig stønner høyt når den kommer på radio, det er da jeg gjerne laster den ned og hører på den non-stop hvorhen alle vil spy av meg! ( Kanskje spesiellt Siri som ikke hører på liste-pop og vil krympe i baksete på biltur med meg og Simon den lille økta jeg får bestemme! De er jo ellers enige om ALT, så den lille strekningen med liste-pop er bare tilpass for dem!)
Når det kommer til mote og klær begynner jeg ofte å bruke tingene som er i vinden etter at stormen, kulingen OG den flaue vinden rundt plagget/stilen har lagt seg, for da er jeg trygg på at jeg er fin i det og trives med det samt jeg er trygg på at ingen kan snakke nedlatende om meg fordi ALLE har jo gjort det før meg! Noen vil tenke at det gjerne er en liten diagnose inne i bildet her og det er dere ikke alene om, det får jeg høre nesten hver dag når jeg ubevisst ytrer mine meninger eller forteller hva jeg tenker. ( Eller bare tar en av mine vanlige kroppsspråk-gester)

I en tid nå har jeg drevet å send sms rundt til mine venner for å dele mine tanker og følelser. De går for det meste slik:

"Goooo`mårren ja! Det er endeleg freddan! Dagen kor barnet(les hunden) spyr og tisse på golvet sånn ca 05.30, husmorå som eg e sprette opp, tørke opp mens eg ause ut trøstande ord, går å vaske av meg tiss på ternå, finne fram ei kvinnelige bleia av ein aen verden og konstantere at det å vær kvinna i Guds univers ikkje alltid e fryd og gammen! Men ka kan eg gjør med det? NADA! Så det e ingenting aent å gjør enn å kjøra snusen opp i ei tørre lippa, ta med seg barnet, smørja moderpartiet med muskelkrem og dra seg på jobb! "

" Hørt om hu så hadde EI DYRE glasskål og ikkje ville ha na i oppvaskemaskinen for hu va livredde at an sko bli ødelagt? Derfor fyllte hu an med Zalo og VARMT vann og satte an på kjøkkenbenken te bløyt...jada!!! BANG sa det når an sprakk i tri....#den følelsen#"

"En har tatt seg skikkelig sammen, heve ut det hårete monsteret av ein hund og sette igang å rydde og VASKE heila huset! Ein gnikke og styre, spraye litt ekstra for luktå si skyld og e driiiitfornøyd når ein nærme seg slutten! Faktisk så fornøyd at en springe opp, hive av seg pysjen og hoppe (for andre gang idag) i turklær for å gå ein tur med dyret som va sååå flinke å stå ute (ad.min: Polarrase som tåle - 40 grader og e opprinnelig utehunder!) så lenge seansen sto på...Så går en der då, egentlig ganske fornøyd, så kjenne ein plutselig "satan, glemte å ta på igjen truså i klesskiftet!" #den følelsen#"
(Legge te svaret fra Siri: Den følelsen kjenne eg ikkje så godt. Elle det e mer sånn: free at last!! Tror eg...) HOHOHO

"Idag vett dokker, så vokna eg kl kvart over seks og kikka ut vinduet å ser DET fina været! Så eg gjekk i skuffene, fant fram den lysaste dongrien, kvite singlett og himelblå skjorta med trekvart arm og barbeint ner trappå! VÅR!! Nå sitte eg i bilen med varme i rævå, full vifte på beinå og ullkåpa fra Bergaans på! VÅÅÅR! Snakkes i køen på Rema når eg handle nesespray og halslinser i ettermiddag! #den følelsen#"

"Sitte her å kjede meg og tenke bare på å kjøra ut eller noe, så ringe det på dørå!!!! Eg sprette opp og fere ut, tror og håpe det e noen som vil leka, så e det børsebærer fra kirkens nødhjelp..#den følelsen#

SÅNN! Nå e vel uttrykket brukt opp for min del og, men love ingenting!

Dokker vett dagar kor alt bare føles dritt, kor du har lyst å grina over at du e blitt te og kanskje litt over at du har det bra og kanskje litt over bestemor som dø når du va to og kanskje litt over at tuppen på sokken blei våte når du gjekk tur og kanskje litt for at fiskapinnen smakte zalo og kanskje litt for at bokå du lese e så tjukke og du bare e på kapittel tri og kanskje litt for at du ikkje får drikka vin og ta ein røyk på et halvt år og kanskje litt for at du e så glad for grunnen te at du ikkje kan drikka vin og kanskje litt for at den eina naglå på venstra håndå e lengre enn den andra og kanskje litt for at hu eina blonda på paradise e så dumme og kanskje litt for at du glømte å handla agurk te middagen imårå på butikken idag og kanskje litt for at du e så teite at du vil grina av alt.......Åsså går ein laaange tur med full musikk i øyrene for ein tenke at det vil hjelpa mot all aggresjon og følelseskaos, åsså gjør det ikkje det?! Det blir verre!?! Nei herrefred, eg kapitulere! På med pelstruså, flanellpysjen og varmeflaska med fleecetrekk og hjerta på og rett i køyå!

Goodnight!

-K-

ps! Tenk at Siri sto fram, sa unnskyld og kom ut av skapet som bekymra mor! Fra skaphønemor og ut i den brutale verden av nestekjærlighet!! Eg e stolt! You make me proud!

tirsdag 17. april 2012

Til alle hønemødre

Jeg hadde en liten samtale med Katrine om dette igår, og fant ut at det kanskje er på sin plass å komme med en uforbeholden unnskyldning til alle hønemødre jeg har ledd av eller gjort narr av opp igjennom.

Jeg har veldig mange venner med barn, og har egentlig (unnskyld) syns de har utviklet seg til noen nevrotiske høns (unnskyld) hele gjengen etter at de fikk barn.

Men det var før jeg fikk meg hund...

Nå bruker jeg selv store dagen på å bekymre meg for hvordan hun har det der hjemme mens jeg er på jobb, om jeg husket å gi henne vann før jeg dro, og det nyset jeg hørte idagmorres hentydet til en forkjølelse eller kanskje at jeg snart må støvsuge så hun ikke skal utvikle støvallergi, og hun kanskje haltet litt på bakfoten når vi gikk tur igår og kanskje vi bør gå og ta røntgen av det for å være på den sikre siden...

Kort sagt, jeg er blitt den verste av dere alle, og jeg har ikke barn engang...

Derfor sier jeg nå unnskyld for at jeg lo etter at jeg gikk hjem når en nybakt mor ikke ville at minstemann skulle sove for nærme TVen i tilfelle det kom vold på nyhetene, jeg gir herved en lovnad om aldri mer å himle med øynene når dere vil ringe til legevakten på grunn av en flis, eller blir bekymret hvis nurket ikke spiser opp potetene sine.

Dette er rett og slett blitt en kjempebelastning for meg. Jeg var ikke klar over at jeg ville reagere slik i det hele tatt. Tror det er på tide med ferie. Både hunden og jeg hadde kanskje hatt godt av litt tid fra hverandre. Hadde det ikke vært for at jeg nok hadde bekymret meg så mye at jeg ikke klarte å slappe av da...




mandag 16. april 2012

Feil fokus...

Det er en slags terrasse på taket utenfor kontorvinduet mitt. Jeg lurer så fælt på hva som ville skjedd dersom jeg hadde åpnet vinduet og gått ut...

søndag 15. april 2012

Feminin matte

Vi har alle gjort det, og vi har alle gått hjem med utrolig god samvittighet fordi vi var så utrolig lure og sparte ganske mye penger.

Jeg snakker om shopperegning, eller feminin matte som vi kaller det på fint.

Min tankerekke når jeg handler kan gå noe sånn som dette;
Jeg hadde jo tenkt å kjøpe joggesko fordi det trenger jeg virkelig, men de koster 1300 kr... Hvis jeg venter en mnd med å kjøpe dem, og isteden kjøper de tre toppene jeg fant på H&M så sparer jeg egentlig 600 kr! Men så var det jo den nydelige kjolen på Pie, og den var satt ned fra 1500 til 700 da. Og for det første er jo det et kupp! Det passet perfekt og jeg trenger jo absolutt en kjole til sommeren. Så hvis jeg kjøper den og så har jeg egentlig bare brukt 100 kr idag!

Jeg går hjem med så utrolig go samvittighet for at jeg ikke har sløst vekk noe penger, slik jeg var redd jeg kom til å gjøre :)

Dette er for meg helt logisk matte, men spør du meg om 7-gangen så kommer jeg til å himle med øynene, se litt nedlatende på deg og si at jeg går ikke gå barneskolen lenger, herregud liksom!

Så igår hadde jeg altså en nydelig dag i sentrum, tror jeg snuste rundt i over 3 timer. Litt overrasket selv over at det går an å slå ihel 3 timer i Haugesund sentrum alene, men det var veldig gøy å bare vandre litt gatelangs og kikke. Så gikk jeg hjem og leste meg opp på alle innleggene på H-avis om sentrum. Jeg vil bare legge til min 5-øring og si at vi trenger mer enn Haraldsgata. Vi kan ikke forvente å trekke folk til et bysentrum med kun en gate det skjer noe i. Det som skaper trivsel for min del er å kunne rusle rundt, gjerne gjennom små bakgater, oppdage nye steder, eller som et minstekrav kunne tråkke utav Haraldsgata! Haugesundere som drar til byen for å gå i Haraldsgata er som turister som kommer til Oslo for å se Karl Johan, jeg mener de har gått glipp av poenget. Men det er det som er trenden, og har vært det lenge; man drar til byn for å treffe naboen på hjørnet på samme måten som man drar til Tyrkia år etter år for å bo i leiligheten ved siden av naboen. Halleluja, blir det bedre??!!

Jeg er så glad i Haugesund, det finnes så mye potensiale her, men problemet er at slik har det vært lenge. Et potensiale som aldri blir oppnådd renner til slutt ut i ingenting. Jeg håper virkelig at denne debatten fører til noe mer en krangling, og vet at jeg vertfall skal bruke sentrum for alt det er verdt!

lørdag 14. april 2012

Godhetens ulike sider

Du våkner opp etter en natt med , tja 3 timer søvn og vet at du skal jobbe hele dagen. Trøtt i trynet drar du deg selv inn i dusjen, glimter ned på kroppen din og konstanterer at du fremdeles er i voksefasen på alle punkter og lar vannet prøve å vekke liv i den ellers uvillige sjelen din. Mannen kommer som vanlig dradd i ansiketet ut på badet, glemmer do-ringen og tar på seg de mest slaskete klærne som ligger strødd på gulvet og reklamerer at han MÅ ut å kjøpe seg røyk FØR jeg går og FØR barnet som har vært våkent i tre timer allerede får mat. "Joda sier jeg, bare gå, men kan ikke du kjøpe en overraskelse til meg som jeg kan kose meg med på jobb idag? "Hva da??fisker han." Nei, noe godt å drikke og slikt sier jeg, blunker og smiler faktisk. (litt småfalskt, men et smil!)¨

Etter å ha prøvd ALLE finklærne i skapet og konstantert at magen drar alt opp og får meg til å se ut som jeg har hoppet med klær fra 10 meteren i Vangen finner jeg en nødløsning og drar meg ned for å gi barnet mat. Rett før jeg skal gå, tappet for selvtillit og med følelsen av at jeg er en hval på hjul kommer mannen fornøyd hjem med en spar - pose. Fra poser drar han opp en pakke røyk, en flaske vann og en to-pk med activia-youghurt blåbær. Jeg lurer på om stratosen min, lakrisen min og is-teen min ligger en annen plass og kikker meg rundt, men NEIDA! Det var dette jeg skulle få! *Den følelsen*
( Nå skal det sies at han hadde hørt jordmoren si at jeg burde drikke Biola og mye vann, så det var jo positivt ment og en god tanke! Velger jeg å tro! Er i godt humør idag)

Så her står jeg, koser meg med flaskevann og venter på at Narvesen skal åpne dørene før travelheten setter inn!

Ha en fin lørdag!

-K-

fredag 13. april 2012

Menns evne til å motta kritikk

Hjemme i mitt hus og i omtrent alle andre hus jeg til tider kan befinne meg legger jeg merke til menns evne til å ta mot kritikk fra sin samboer! Før jeg beveger meg utpå dette livsfarlige område har jeg valgt å lese litt om hva kritikk egentlig er. Da er jeg på en måte litt vaksinert mot giften som kan komme strålende i etterkant!

Hva er kritikk?

Konstruktiv kritikk på det vi gjør er et viktig tiltak for å regulere hverandres atferd når vi tilhører en gruppe. Hvis noen gjør noe dumt, er negativ tilbakemelding et virkemiddel for å hindre at vedkommende gjør samme feilen en gang til. Det samme gjelder hvis vedkommende gjør noe bra. Da kan positiv kritikk kan ha en forsterkende effekt. Konstruktiv kritikk kan med andre ord være både positiv og negativ tilbakemelding.
Desverre folkens! Dette er en allmenn forståelse, det fungerer ikke slik i alle hjem! Ikke prøv å leve opp til dette, det kan vise seg å løse ut 3. verdenskrig!

For å avgjøre om kritikken er konstruktiv eller bare negativ, må vi se på hvem avsenderen er. Er det en person med en sunn holdning til livet generelt, eller er det en person som er ute etter å ta andre for å føle seg bedre selv? Har den personen et generelt positivt syn på livet, eller er det en person som er negativ til det meste? Er det en person som faktisk vil vårt beste, eller er det en som ikke liker oss for den vi er?
Jeg tror jeg vet våre menns svar på alle disse spørsmålene. Jeg ser veldig godt for meg en anonym kilde når han får disse. Hvis han ikke har fått noe form for kritikk denne dagen eller rett og slett har vært så heldig at han har fått smake på erotikkens verden kvelden før eller denne morgenen vil svaret være:

"Min samboer og jeg er så lykkelige, vi deler på alle oppgavene i huset og vi ler og koser oss sammen hver dag! Hun er et fantastisk menneske som jeg bare ikke kan få nok av!"

Dersom denne dagen har startet med et heftig morrabrød, tanken over at "det har faen ikkje blitt noe på meg på flere vekår!" og en skingrende stemme fra badet "Det ser faen meg ut som du bare har trødd ut av klernå dine forann dassen! " Idag MÅ du klippa plenen, an ser ikkje ut!", "Ta nå på deg den blåa bukså idag, te dei kvite skjortene, du ser ikkje uuuuut når du går i den andra bukså, eg sjems eg asså!" "TA OPP DORINGEN før du pisse!" "Hadet! " og akkurat når en har overlevd og er på vei ut kommer det "Idag e det fredag då ska me vaska! Eg støvsuge og du vaske! Ikkje prøv å snik deg onna!!"
Hvis dette er starten vil svarene bli " Min samboer er negativ til ALT, hun maser og klager over den minste ting og jeg får aldri fred! "

Hvis det kommer negativ kritikk fra mennesker som ellers er positive og har et sunt forhold til livet, er kritikken konstruktiv selv om den er negativ. De ønsker å gi deg løsningsorientert tilbakemelding og endre noe du gjør feil til det bedre. Dette er til ditt eget beste.
Hvorfor forstår ikke våre kjære menn at vi bare vil deres beste??! Når vi snurper munnen sammen, presser lyden ut mellom tennene og legger den "snille" bassen til i stemmen og sier på en VELDIG avbalansert måte: " Du MÅ klare å lukke den forbanna oppvaskemaskinen vel!?" Det er jo for deres eget beste, slik at de ikke skal snuble i maskinen når de skal finne seg et glass.....Tenk om den kjære mannen din hadde snublet, knust store deler av innholdet og kuttet seg i armen?!? GUD HJELPE! Se for deg timer på legevakten, det såre ansiktet når legen roper deres navn og ikke minst forventningene om den største melidenheten fra deg når dere kjører hjem! Da forventes det nemlig 24 timers stell og velvilje, evnen til å tåle syting 24-7 og ikke minst at mannen skal få være i fred og få oppfyllt alle sine ønsker! Min løsning på dette er å spy ut at de må lukke maskinen, ta mot alt som kommer i retur og lukke maskinen selv, for det siste alternativet er UAKTUELLT og gjennomføre for å få gjennom et av mine prinsipper! PUH, blir psykisk sliten bare av tanken! ( Nå tenker jeg at senere kommer det et innlegg om menn med feber! Stay tuned!)

Menn blir altså som små barn i butikken når de får kritikk. Den kan til og med ikke menes som kritikk fra vår side, men menns evne til å tolke er veldig veldig ulik vår. Bare du åpner munnen, gir en beskjed eller faktisk spørr fint om de kan gjøre noe for deg så blir det tatt som kritikk. I deres kropp går vi da tilbake til barndommen hvor de var i butikken med mor og far og ikke fikk snop, hvor de hang over handlekorgen eller ble slept langs golvet av flaue foreldre mens de følte hele verden var i mot dem og spyttet ut alle de stygge ordene de kunne komme på!
Nå ser menn på kvinnen forann seg som en drage! En drage som bare spyr ut ild i store doser som brenner over hele kroppen og svir bort alt som heter selvtillitt og glede! Og det vil aldri stoppe, ALDRI! De kaster ut klørne etter de første ordene, omformeres til hoggormer og spyr gift tilbake! De klarer ikke stoppe før de har fått sagt alt det negative de kan finne på om kvinnen, spyttet små dråper på gulvet forann seg mens ansiktet blir vrengt og småmørkt. Kvinnen kan reagere med sinne, oppgitthet eller tårer og som regel går luften ut av hoggormen hvorhen han bruser ut dørene, går ut for å røyke eller får tårer i øynene selv og sier oppgitt "Unnskyld! Eg e glad i deg for det asså, sjøl om du ikkje tror det!" Så løser det meste seg, hvertfall helt til neste dag når akkurat den samme problemstillingen skaper en vibrasjon i samholdet!
Det morsomme er jo at som regel gjør de det vi har bedt dem om FØR de går eller overgir seg, så oppgavene blir jo på en måte løst i fellesskap, eller hva?

Jeg er så heldig at jeg kjenner noen som har menn som har evnen til å gi kritikk på HUSMORSOPPGAVER! Dette er jo et utsagn som de fleste kvinner ler av og sier:
"Ha ha ha, det er ikke mulig, menn er ikke født med det genet!" OH YES SOME ARE! Jeg skulle ønske jeg var flue på veggen under noen av disse diskusjonene, slik at jeg gjerne fikk et innblikk i hvordan alle andre menn har det! Så ikke gi opp jenter, de finnes der ute! Om de må finnes på ny eller trenes opp og omformeres de dere har får være opp til dere!

Nå næmer helgen seg!!!
For dere som har en mann: Lag et gavekort med skriften
Hvis det kommer negativ kritikk fra mennesker som ellers er positive og har et sunt forhold til livet, er kritikken konstruktiv selv om den er negativ. De ønsker å gi deg løsningsorientert tilbakemelding og endre noe du gjør feil til det bedre. Dette er til ditt eget beste.
Vær vennlig og avslutt med : Premien for å forstå dette på min måte finner du i senga kl 22.00. Husk å dusje og snakk om det først slik at det ikke blir spotant og spennende!

For dere som ikke har funnen den perfekte samboeren som liksom alle andre har: Trø dere ned i high heels, smør på skokremen og solpudderet og kom dere ut i solen på jakt etter den perfekte husfaren!( Det er det samme om det er et dyr, et blad, en blomsterbukett, en ny møbel, en gammel møbel, en ny mann eller en gammel mann! )Skitt fiske!
(Vit at de som regel må formeres og at det kommer til å bli mye slit og tårer for å få dette til!!!)

So long suckers! God helg!

-K- (Elske at Siri får gossip girl følelse av signaturen min!) XOXO

En singel Haugesunders sukk

Noen ganger føles det som om jeg er det eneste single mennesket i Haugesund. Jeg er slettes ikke vant til denne "alene blant par" følelsen lenger, og etter noen år i en by der alle er single har jeg også glemt noen av comebackene jeg alltid pleide å ha klar når jeg ble møtt med artige kommentarer som
"men hvorfor er du singel da, det er vel ikke noe feil med deg?"
"hvis du bare slutter å prøve så skjer det med en gang" og
"du kan ikke være så kresen lenger, nå kommer alderen snikende; tikk takk!"

Når jeg får disse slengt i fjeset nå blir jeg rett og slett paff og ikke så rent lite forbanna egentlig. Bare fordi 95% av denne byen har en altoppslukende angst for å være alene trenger den vel ikke smitte over på meg bare fordi jeg har flyttet hit?

Dere har det helt sikkert fortreffelig som to, men er det så veldig vanskelig for dere å forstå at jeg har det ganske så fortreffelig som èn også? Har dere noengang hørt meg klage min nød over at jeg er singel? Har jeg ytret et ønske om å gifte meg og få barn? Jeg respekterer andres valg i så henseende, så hvorfor er det urimelig å kreve den samme respekten for mitt valg?

Hver gang jeg treffer venner eller bekjente jeg ikke har sett på en stund er det første spørsmålet alltid "så, er det noe på gang eller?" og jeg er møkk lei hele greia.

Jeg satt og snakket med to venninner igår og det at alle føler de kan ta på gravide. Den invasjonen av privatsfæren det må føles når fremmede, eller bekjente forsåvidt kommer bort og helt uten videre begynner å ta deg på magen kan jeg til en viss grad kjenne meg igjen i. Ikke fordi folk tar så mye på meg, men det at alle føler de har rett til å snuse i mitt privatliv... Jeg ville aldri møtt folk med spørsmål om hvordan det egentlig går i forholdet deres? Det er noe man deler hvis man vil selv! Men singles sivilstatus er fritt frem.

SÅ min helgeoppfordring er;
er du heldig nok til å ha single venner så behandle dem med litt mer respekt! Tenk så heldig du er som har en venn som slipper å spørre kjæresten om lov før de blir med ut, som kan komme på 5 min hvis du trenger dem fordi det ikke er noen hjemme som blir sur hvis du plutselig må ut, som du kan henge med uten å måtte forholde deg til en kjæreste du kanskje ikke liker?

Single er en utrydningtruet art i Haugesund, ikke driv oss ut av byen!

onsdag 11. april 2012

Kommunikasjon del 3

En av de tingene jeg faktisk liker best ved Katrine er at uansett hvor sint og sur hun blir så går det på mystisk vis aldri ut over meg. Tror faktisk aldri hun har kjeftet på meg i det hele tatt (sånn skikkelig), og det er ganske utrolig med tanke på hvor mange vulkanutbrudd som har gått ut over Simon mens jeg har vært i nærheten. Dette kan selvfølgelig være fordi Simon er mye mer irriterende enn meg, men det kan også være fordi jeg vet når det er på tide å holde kjeft. Simon vet ikke det.

Så Katrine, når jeg noen ganger spacer ut eller det blir litt stille fra min kant i sosiale sammenhenger kan det være at det er fordi jeg bare prøver å unngå din vrede. Med det sagt har jeg laget en liten til Simon over når det er lurt å holde kjeft/gjøre som han får beskjed om uten syting:

1. Når det er mer enn 3 timer siden Katrine fikk mat.
2. Når du ligger foran TV og spiller når Katrine kommer hjem fra jobb og ikke har luftet hunden eller gjort klar mat.
3. Når du går ut og tar deg en røyk istedenfor å rydde bordet
4. Generelt hver gang du ser det kommer røyk ut av ørene hennes, og/eller du hører strofen ”SIIIMMMMOOOONNN!!!!!”
5. Når du har mer lyst til å gå ut enn å være hjemme og ikke helt vet hvordan du skal få henne med på det
6. Når du har glemt å kjøpe sjokoladepudding
7. ok, gir meg der, noen hemmeligheter vil jeg fortsatt ha 

PS - Jeg har faktisk tro på at jeg kunne overlevd som bare det på det jeg kan dyrke selv. Det eneste som står i veien for forsøket er en studiegjeld på 400.000. Any takes?? Selges til høystbydende, evnt til den som vil se om jeg faktisk hadde overlevd i villmarken. Jeg tilbyr 1 år av mitt liv!

Kommunikasjon del 2

Ingenting var som når Siri bodde i Oslo, da hadde jeg noen å ringe til hver dag! Turene hjem fra Bokn ble aldri det samme etter at Siri flyttet hjem og fikk seg en jobb der hun ikke var tilgjengelig for meg 24 - 7! Nå bor hun altså hjemme, jeg kan se og ta på henne(jada) hver dag og jeg kan snakke med henne ansikt til ansikt! Er det virkelig like spennende da? En mister jo litt av den visuelle fantasien. Når Siri sier i tlf at hun sitter på bussen eller trikken, ja da kan jeg begynne å se for meg hvilke folk som sitter rundt, hvor i Oslos gater trikken er og ikke minst lure på om Siri er ustellt eller ser smashing ut! ALT jeg går glipp av! I alle år har jeg mast om at hun må komme hjem, bo sammen med meg i Haugesund, den livligeste og mest folksomme byen i hele Norge! Nå har jeg endelig fått viljen min, shes back! Jeg tenkte over her en dag at jeg snakket mindre med Siri nå enn jeg gjorde når hun bodde i Oslo, men etter en rask gjennomgang av sms og tlf-liste, samt en kikk i kalenderen over hva jeg hadde gjort de siste ukene fant jeg jo ut at dette ikke var sant! Å Siri, ikke bry deg om hva Liz eller Simon sier! De er bare sjalu og misunnelige for at vi har en ufattelig evne til å kommunisere om de rareste ting og finne de rareste løsninger!

En annen ting med å få Siri hjem er jo akkurat dette å kunne kommunisere ansikt til ansikt og tilbringe store deler av en måned sammen! Nå er jo jeg så heldig at jeg har en venninne og en mann som tenker akkurat likt når det gjelder hvor og hvordan man skal bo!!! Når vi tre er ute på en kjøretur må jeg alltid stålsette meg, være skikkelig uthvilt og være i godt humør for å være klar til dette:

S1: Tenk å kunne leve av å dyrke alt selv. Bo der ute i marka i ei rønne av et hus med drivhus og stor hage! Slippe å ha kontakt med omverden på flere uker og bare være avhengig av seg selv!
S2: Mhm, det hadde vært en drøm!
De sitter begge å ser drømmende ut av vinduet mens jeg kryper sakte ned i sete og prøver å konsentrere meg om hvilke stilige biler som kjører forbi eller trykker febrilsk på tlf for å sjekke facebook!
S2: Vi måtte hatt minst 6 mål tomt og ingen naboer, for vi skal jo ha minst 20 huskey og muligheten til å slippe dem ut på markene rundt huset hver dag mens vi sitter på altanen med kaffe og røyk og nyyyyyter livet ute i ødemarka.
S1: Ja, fy søren!
S1: Vi hadde aldri fått KAtrine med på dette, men vi kan jo gjøre det så kan hun komme på besøk når hun vil rømme fra det urbane bylivet sitt!?
De humrer og kikker igjen drømmende ut vinduet for å jakte på det ultimate slitte gårdsbruket med masse øde mark rundt! Jeg leter i tankene og viljen min for å finne NOE positiv å si om disse drømmene, men jeg må nok skuffe med å si at jeg muligens kan komme en tur på besøk, men da må det være helt lyst ute, buskene rundt eiendommen må være saumfart for skumle voldtektsmenn og andre skumle vesner og jeg må få minst en uke å forberede meg på! Eller vi kan reise en helg på en hytte uten vann og kloakk, skal klare det også! Nei, de er de eneste i denne verden som faktisk klarer å få meg til å føle meg fisefin og sær!
En annen ting med kommuniskasjon er jo at vi stort sett kommuniserer lite når vi er sammen i samme rom! Et eksempel er her en dag når vi skulle samles hjemme for å lage god mat, ha dessert og se serier på pc! En sosial og koslig kveld! Hundene var luftet og vi går inn. Her begynner jeg med maten mens S&S dumper ned i sofaen med PC og Ipad, leter etter hunderaser og smådikuterer disiplin og raser. Jeg begynner på maten og når S1 hører det klirrer i gryter kommer hun ut på kjøkken, smiler og spør om hun skal gjøre noe. Det sosiale vesenet som jeg er jubler, smiler og sier: "neida, går fint detta!" Fyllt av glede for at noen gidder å være med meg å jatte mens maten blir laget snur jeg meg for å si noen ord, men da har allerede S1 forsvunnen inn i stua igjen, nikket til S2 i forbifarten og dumpet ned igjen med Ipaden. Jeg hører stemmer småsurrer og tv står med full lyd, så jeg roper inn et spørsmål, bare for å kommunisere med noen, men etter en stund får jeg til svar "Venta, må bare gjør meg ferdige med detta fyst!" og av den andre S som vanlig ingen svar.... Etter en stund går jeg inn mens kjøttet steker, setter meg i midten, strutter med magen og prøver å få oppmerksomheten vekk fra det digitale og over på meg....NYTTESLØST! Eller jeg får faktisk en hånd og to over på magen når jeg skryter av et spark og to, men den forsvinner fort når sparkene ikke kommer. (Barnet der er jo på min side og tenker: Ikke om de skal få et spark når de ikke vil underholde morra mi!) Til slutt tar jeg frem boka mi og sier høyt: " Får lese et kapittel til her jeg da mens kjøttet blir ferdig! Ut av den kommentaren får jeg et sukk fra ene siden mens fra andre siden jeg får igang en kort diskusjon om krim-bøker. Den varer i to minutt før vi igjen dukker inn i hver vår verden.
Det er en ting alle vet om meg når jeg er sulten. Det er at det innebygde sinne kan blir så stort og hatsk at jeg lyser rødt, tolmoden er lik - 10 og ansiktet omformeres til en forvridd tilstand av downs. Selv dette legger de ikke merke til når jeg tar ut middagen og roper inn i stuen: " Jeg tar IKKE maten opp på fatet for dere og mater dere, DET får dere gjøre selv!" Fra stuen kommer det ett stønn over å ha tapt i Rumble og et "Ja!". INGEN kommer! Jeg venter litt mens jeg tar mat til meg selv og roper : " Maten er ferdig ALTSÅ!" S1 kikker opp, kommer ut og sier: " Det ser deilig ut!" Ha ha ha, jeg må le også, tenk at vi er i samme hus, samme rom og samme sofa, men kommunikasjonen er så lik null som du kommer! Slik spinner mye av tiden vi har sammen, så kanskje vi skal begynne å ringe hverandre FØR vi møtes eller evt ETTER?

Nå er jeg  smertelig klar over at jeg har et sosialt behov laaaangt utover hva dere andre jenter har, at jeg kræsjer familieturer bare for å få være sosial, at jeg ikke klarer å sette meg inn i andres situasjon med å ikke orke å være sosial av forskjellige grunner og at jeg ikke fatter hvordan det kan være deilig å være bare seg selv noen kvelder, dager, uker?? Fortell meg, hva gjør dere på?! Det går fint å være alene så lenge en ikke tenker at en skal være alene hele tiden, da kan hele kvelden gå uten at du tenker over at du er alene. MEN! Når du vet at du er alene, skal være alene og alle andre er opptatt med sitt( Jeg vet forsåvidt at dere lett kunne velge bort det dere gjør for å underholde meg, men det velger dere altså ofte å ikke gjøre!WHY lizzom!?) da snører halsen seg sammen, fingrene begynner febrilskt å lete i tlflista etter venner og panikken for å bli forlatt og ene kommer snikende. Mamma sier ofte at jeg må lære meg å slappe mer av, det kule er at hun skryter av meg når hun hører at jeg har ligget på sofaen en dag og lest en halv bok! Ho ho ho:) Skal sååå lite til, så tror verden at jeg nyter å slappe av alene hjemme!

Idag er dagen kjenner jeg, hvor jeg kunne skrevet en bok! Jeg kunne øst utav meg beretninger om alt og alle, men i fare for at ingen gidder å snakke med meg mer, eller synes innlegget tar aaaaaltfor lang tid å lese fordi de sammen med meg er rastløse sjeler som vil videre til neste ting i livet så sier jeg bare:

 " HA en fin dag fine skapninger!"

-K-

PS: I dag sto jeg opp, tuslet ut på badet og satte meg på verdens kaldeste do-ring for å tisse. Mens jeg sitter der kommer verdens trøtteste tryne ut, stønnende og forventer at jeg skal slutte å tisse ASAP. Det er nemlig ekkelt når kvinner tisser....Jeg trodde realiteten for menn var at kvinner tisser og fiser rosa luftputer men ikke mer... Det er ikke dette som er poenget. Poenget er at når jeg reiser meg opp og det er hans tur (JA, for det er helt greit at menn tisser foran kvinner!) så tar han ikke opp do-ringen først!! Dette ser jeg gjennom speilet og kjenner panikken for pisseflekker brer seg og småroper ut : " Ta opp do - ringen før du pisser da mann!" Svaret er et tryne som ser dumt på meg, øyne som lyser ut mismot og kommentaren : " DU må bli flinkere å ta opp do - ringen når du er ferdig!" Jeg måtte bare lukke igjen munnen, synge en sang inni meg og fokusere på at dette blir en bra dag, hvis ikke hadde jeg ikke vært i et forhold lenger! AMEN

tirsdag 10. april 2012

Dette er oss!

Blogget seg til ny karriere Kom an Katrine, nå venter jeg bare på at du skal gjøre meg rik...

mandag 9. april 2012

Kommunikasjon del 1


Når jeg bodde i Oslo pleide jeg å snakke med Katrine ca en gang om dagen. Gikk det lenger enn to dager uten at vi hadde hørt fra hverandre trodde vi automatisk at den andre var død, eller iallefall alvorlig skadd, og det var rett før vi ringte rundt til foreldre bare for å sjekke. 

Hva vi snakket om spør du? 
Nei jeg vet ikke... At det er irriterende når bussen er for sein, hva skulle vi ha til middag idag da? Hvorfor er det så j*** vanskelig å lukke kjøkkenskap og hvorfor ser Siv Jensen ut som hun hører mer hjemme på charterfeber enn på stortinget? Vi løste verdensproblemer daglig. 

Her ligger problemet; nå når vi bor i samme by, og vi ses stort sett hver dag er det enda rarere om vi ringes for å snakke om disse greiene. Jeg vet mannen til Katrine har lurt et par ganger, og nå begynner Liz å se rart på meg også... 

Så Katrine; er dette en usunn navlestreng vi må kutte? Eller bare et tegn på sterkt vennskap?? Hvis jeg prøver å analysere disse samtalene så kommer jeg egentlig til de er pauseunderholdning. 85% av samtalene ble foretatt mens jeg enten; ventet på bussen, det var reklame på TV, jeg satt på kafe og ventet, mens jeg så på at maten stekte. Og jeg vet at du ringer når du kjører bil (i handsfree selvfølgelig), eller mens du venter på en annen telefon (det er forresten ganske frekt har jeg funnet ut, hvor mange ganger avbryter du samtalen fordi noen andre ringer? Er det sant, eller bare en fin unnskyldning for å legge på?). 

Uansett, det jeg har kommet fram til er at vi trenger noe å gjøre på som tar ca 5 min, og som kan bedrives i alle disse tilfellene. Det største problemet blir ditt når du kjører bil, så derfor ser jeg det som din oppgave å finne på hva denne sysselen skal være. 





PS- denne bloggen er faktisk litt en erstatning den også når jeg tenker meg om... 

PPS- skal vi forresten fortsatt treffes i kveld?

lørdag 7. april 2012

Ansiktets ufrivillinge rykninger!

Som en del av Hausken familien og som en del av min mor har jeg også det vi velger å kalle ufrivillige rykninger i ansiktet. Noen kaller det kroppsspråk, andre kaller det mimikk og de fleste mener at det går an å kontrollere dette med tankens kraft! FEIL! Hvis jeg sier noe til min mor så kan jeg etter 20 sek ansiktsgranskning finne ut omtrent eksakt hvordan hun føler på / reagerer på det jeg sier. Hele ansiktet vrir seg i bestemte former mens hun samtidig prøve å være saklig og legge frem reaksjonen på best mulig måte. Det er bare til å gi opp! Denne greia her har altså jeg arvet! Det er ingen tvil om hvordan min sinnstilstand er eller hva jeg mener om ting, JUST LOOK AT MY FACE! Det verste er at jeg tar meg i det selv. Jeg kjenner hvordan øyenbrynene hever seg eller synker så langt ned at jeg nesten ikke ser,  øynene sperrer seg opp, munnen snerper seg igjen og viker nedover, luft fyller kinnene og ansiktet vrir seg i utallige retninger. BUSTED! Dette kan være slitsomt når en skal "liksomfølenoeannet". Da smører en på et smil, stiver opp maska og gjør øynene store! Kjennes ut som en nettopp har gjennomgått en plastisk operasjon hvor du for en gang skyld hadde råd til hele ansiktspakka! Det er ikke verdt pengene for å si det sånn! Dette kom jeg til å tenke over da jeg idag skulle spille "jeg er ikke sur!" når ALLE andre enn meg skulle ut, kanskje spesiellt mannen i huset som bare MÅTTE! Dum som jeg er har jeg prøvd å love meg selv og han at jeg ikke skal bli sur eller si nei om han vil ut mens jeg sitter i sofaen hjemme alene og blir omtransformert til en hvalunge! ( Kunne sagt hval, men hvem vil nå bli så stor som en hval!) For å unngå at han skulle se meg i ansiktet bare lukket jeg det inn i en bok, sluttet å snakke til ham eller svare ham, laget mat bare til meg selv, fyrte i peisen for meg selv, hentet ved til meg selv og satte meg over i to-seteren for meg selv! AS IF om dette hjalp lissom! MEN, etter litt mat, en halvliter (saft) og tre ullag med klær av så føler jeg meg bedre! Det kan sees på ansiktet, som nå LYSER opp av glede!

Innlegget idag skulle vel egentlig dreie seg om min kjære venn Siri som irritert gikk ut av kinoen igår! Katrine trykker på mobilen under filmen OG gjesper under filmen! HERREGUD! SAVE ME! Feil hormoner? Ska gi deg hormoner eg kjære! Innlegget skulle eg då kalt "10 ting som irritere meg med Siri!" og eg sko skreve det på DIALEKT!

Ready - set - GO

1:
PRØV å setta sammen ein ny ting som det følge skruepakker OG bruksanvisning med sammen med Siri! Då ska hu nemlig kun gjørra det på sin måte og komme en med et forslag eller prøve å bare ta ein skrue ut av pakken UTEN å sortera de fyste, ja då ska du se ei som KOKE over ved din side!

2:
Greit! Noen e kanskje litt trege med å få opp pakkebåndet på gaven sin, knuten på skoen sin eller få ertene ut av posen sitt litt for lite hål, MEN då står Vikse på siå, blåse seg opp og rett før du får det te rive hu det ut av hendå dine å seie med "mildhet" i stemmen: Se her nå!

3:
TV! Prøv å snakk med na i tlf eller sitta på siå na når hu ser på TV! Dette heilt inni vettu, nytta ikkje sei et ord!



Tørr ikkje mer eg asså, Siri e nemlig den einaste eg kan vær med i noen timar ikveld hvis eg ska velga vekk ensomheten og tomheten hjemma! I KNOW SHE CAN TAKE IT! Å te mitt forsvar: Eg gjespe ALLTID uansett om filmar e bra eller ikkje (som regel sovne eg og, så bare vær happy for at eg va våken) og eg va lidenskapelig opptatt av ka klokkå va på mobilen og eg svarte min kjære som va hjemma og sko "overraska" meg med mat ette kino med ein thumbs up for at eg sko mld når eg kjørte hjem! THATS IT! Det med overraskelse når en komme hjem e forresten et aent kapittel. Det innlegget spare me, for nå sitte han på siå meg her med fine kler, voks i manken og linser! PHFØY, DÅ ska han pynta seg og skyva kassen fram!!! FÅr aldri han te å gjør det når eg ska ut å lufta an på rema 1000 eg, då ska han ha skitne klær, håret te alle kantar og bare vær slask. Hmmmm, mon tro om det e for å få meg te å se fine ut kanskje? Kanskje me jenter undervurdere våre menn sine intensjonar? Herregud, ka tankerekka kom eg inn på nå?!? ALLE vett jo at det ikkje stemme! HA ha!

Ha ein fine ein!

-K- ( DEN bloggesignaturen vettu, ho ho ho!)