Alenetid

Ikke bare har jeg fått beskjed om å slappe av og ta livet mer med ro, jeg har også i alle år fått beskjed om å øve meg på å være alene og ikke minst sette pris på å være alene. Ordet alene for meg er i seg selv skremmende som bare det! Herregud! Jeg får ståpels på armer og bein bare av tanken på å tilbringe timer og dager helt alene! Hva skal jeg fylle tiden med? Hvem skal jeg prate med? Hvem skal jeg le med? Nei, fysj av meg! Alene du lissom! Det er bare for de sære, litt kjedelige og late!

I alle år har jeg hørt på venninner som har vrengt ut av seg positive ting med å være alene. De har i desperasjon skrudd av telefonen, blokkert nummeret mitt og låst døren, til ingen nytte. Til slutt tror jeg at de fleste bare innså at hvis de skulle ha Kirkhus i livet sitt måtte de åpne hjerte og viljen! Det høres jo ut som jeg er en gal gal kvinne, men det er jeg altså ikke, bare litt oversosial og krevende! Hoho!

Det skal sies at jeg har prøvd å være alene, prøvd å følge de tipsene jeg har fått med gode bøker, fin musikk, vasking av hus, soling av kropp og stirring i veggen mens tankene flyr! Mange ganger! MEN:

- Hvorfor skal en bruke en hel dag på å vaske huset når en har vaskedame? Det er jo ikke morro å vaske?!

- Hvorfor skal en være alene å nyte musikken når det er så mye kjekkere sammen med andre?

- Hvorfor skal en sole seg alene? Da er en jo lei etter en times tid og begynner å sondere miljøet for andre ting å gjøre samtidig eller mellom solingen. Hvis en har andre kan en holde kjeft å sole seg en time, eller lese en bok, men når en er lei så kan en snu seg rundt å starte en liten samtale eller le litt eller bare smile til personen slik at en føler seg vedtsatt. Verdt en million!

- Ærlig talt! Stirre inn i veggen? Hvis du finner svarene i veggen din, så kan jeg ikke være din venn lenger fordi jeg ikke får adgang til den psykiske klinikken du mest sansynlig vil havne på etter mye stirring.  

Nå er dette satt veldig på spissen og ikke minst overdrevet en hel haug! ( Denne setningen er kun for å overbeskytte meg selv mot direkte klager eller utstøting fra de pårørende!)

Det jeg skal si nå vil sjokkere mange! I dag har jeg satt pris på og forgudet alenetid! I går tok min kjære kjære mann som jeg er så ufattelig glad i seg selv, våre to hunder, en lånt cocker spaniel og litt klær med seg og dro på guttetur på fjellet! Jeg velger å tro at det var litt fordi han innså at jeg ville drept minst en levende skapning i huset, født 8 uker før tiden eller fått en alvorlig hjerneskade dersom de ble hjemme hele helgen, men man vet jo aldri. Anyway! Fra jeg fikk vite at de skulle dra begynte hjernen min å planlegge hva jeg skulle fylle disse dagene med!

Først fikk jeg fyllt ut kvelden min med besøk hos en venninne med nytt hus før jeg satte meg i bilen hjem med god tro på at jeg skulle rett i seng, se film og sovne tidlig. Dette endte med en etterlegtet date med min Jif-tørrmopp, slikking av kjøkkenet og skifting på senga. Alt uten at noen virret rundt beina mine eller irriterte meg så grenseløst at de fikk skyllebøtte og en skitten mopp i hodet. LOVE IT!

Deretter krøp jeg i senga, krøllet meg rundt dyna og satte igang TV og DVD og så en hel episode av mine kjære sykehuskolleger uten stopp! Så sovnet jeg søtt UTEN ørepropper! Når jeg våknet første gang for å understreke at gravide får hyppig vannlating var jeg positiv, energifyllt og bare lykkelig. Det var ledig å trø på gulvet, ingen smugkikket på meg med håp i blikket og ingen stakk av ned trappen i lykkerus og ble dratt etter håret opp igjen! Jeg var i himmelen!

Ikke nok med det! I dag har jeg stått opp på begge beina, hørt på musikk mens jeg dusjet leeeenge, brukt en HALVTIME på badet og ikke minst sittet å spist frokost mens jeg nerdet på facebook! Ikke en gang tenkte jeg på hva jeg skulle, burde, måtte! Jeg bare NØT ALENETIDEN! Etter et kvarters tid med frokost og alenetid fikk jeg heldigvis en sms: Når slutter du på jobb idag? TAKK GUD for gode venninner som vet hvordan en skal håndtere en venninne på dager hvor hun er alene og tidlig ferdig! Bedre før en ettersnar hun der, for det var sekunder før pelsen til Kirkhus begynte å reise seg i angst og alenetiden hadde fått en brå slutt!

Jeg er klar for helg! Er dere? Ha en fin helg med mye morro og små doser av alenetid!

Jeg liker denne:

God helg!

-K-

Evnen til å slappe av

Jeg har altså nå innsett at jeg må slappe mer av og ta vare på kroppen min! Den dvaske, fine kroppen jeg liksom tar vare på fra før ! For det finnes nemlig en tid før en blir gravid også, en tid da man hadde en livsstil full av energi og mye livsglede!
Livsglede i denne sammenhengen vil si trange jeans, topper med utringninger og pumps på beina. Eller forresten, det var jo når vi var 15! Vi bytter klær! Comfy highwaist jeans, lang singlett og en løs topp og Toms eller Converse på beina! JA! Jenter i sola på kaien eller på en terrasse med vin i ene hånda og en sigarett i andre mens skravla går og latteren sitter løst. Nei, nå drømmer jeg meg vekk, flytt fokus, flytt fokus........(Er dette tiden hvor jeg skal drømme om barseltreff, kos i dyreparken og familielivet?)

Det er akkurat dette som skjer når en liksom skal slappe av. Da fyker tankene i alle retninger og det fører bare til at du enten avbryter slappavstunden, bruker mye penger på ting du ikke egentlig trenger på nettet eller krøller deg sammen til en liten ball og arbeider med angsten som sprer seg i kroppen.

Det som skjer når jeg skal sette meg ned i sofaen for å slappe av og ta vare på meg selv er at jeg begynner å tenke på hvordan jeg skal slippe unna FØR rumpa treffer sofaen. Da begynner jeg å tenke på hvilke praktiske ting som burde gjøres i huset, hva jeg kan kjefte på mannen for idag eller tvinge ham til å gjøre, hva mine venninner og deres barn gjør på og ikke minst så lager jeg meg ting og oppgaver som MÅ gjøres NUH! Hvis jeg tvinger meg ned i liggende stilling og skrur på TV festes øynene på skjermen i nøyaktig tjue sekund før de begynner å flakse rundt i rommet. Alt støvet og hundehåret på gulvet samler seg sammen i baller og skytes mot meg. Det treffer meg i ansiktet, henger seg i håret og halsen snurper seg sammen slik at det blir umulig å puste! Fotspor fra alle som har vært inne i huset siden sist vask lyser opp fra gulvet og gir gjenskinn i taket og det går omtrent ikke an å se gjennom de skitne vinduene.
Ute vet jeg at hagen burde fått seg en real oppløftning, huset burde blitt vasket og malt, parkeringsplassen hadde vært fin som nykostet og mauren burde blitt drept for lenge siden. Kroppen min burde tatt litt sol, klærne i skapet burde skiftes ut, gryteskapet burde vær fyllt av like gryter og kanskje jeg kunne trengt noen nye ammeinnlegg elle flasker bare sånn i tilfelle? EGentlig irriterer det meg grenseløst at ikke mannen har gjort alt dette allerede, eller at han ikke sier : "Legg deg på sofaen du kjære hvalross, dette fikser jeg" for å så gjøre ALT og da kun iført hvit bokser med solbrun hud! Hvis ingenting av dette frister må jeg gjennomgå favorittene på telefonlista og møysommelig ringe rundt for å høre hvem som vil ha meg på besøk eller vil leke med meg i noen timer. De fleste er ganske imøtekommende på dette punktet og da blir oppgaven å liste seg inn og ut av huset uten at deres partner eller bofeller oppdager at du har vært tilstede IGJEN!

Som regel ender dette med at rumpa får akkurat så lang tid det tar å glefse i seg middag på å godgjøre sofaen før jeg setter nesen opp eller ut på nye praktiske eller sosiale eventyr. AND I LOVE IT! Det er alltid ting å gjøre folkens! Kjenner allerede at "noen" hater meg nå!

Jeg ble altså ikke født med evnen til å slappe av ALENE, men jeg er god til å slappe av SAMMEN. Så hvis noen føler trangen til å slappe av sammen med meg eller rett og slett er så gode at de ofrer seg for at min situasjon skal forbedres så er det bare å hyle ut! JEG ER HER!


Fikk forresten en innlevering i dag etter at vi hadde hatt om dikt:

Roser er røde
Fioler er blå
Varden er liten
Katrine er stor

Elsker jobben min :) Velger å tenke at betydningen er at jeg betyr mye mer enn verden gjør!
Ha en fin avslappende uke videre!

-K-