Når jeg bodde i Oslo pleide jeg å snakke med Katrine ca en gang om dagen. Gikk det lenger enn to dager uten at vi hadde hørt fra hverandre trodde vi automatisk at den andre var død, eller iallefall alvorlig skadd, og det var rett før vi ringte rundt til foreldre bare for å sjekke.
Hva vi snakket om spør du?
Nei jeg vet ikke... At det er irriterende når bussen er for sein, hva skulle vi ha til middag idag da? Hvorfor er det så j*** vanskelig å lukke kjøkkenskap og hvorfor ser Siv Jensen ut som hun hører mer hjemme på charterfeber enn på stortinget? Vi løste verdensproblemer daglig.
Her ligger problemet; nå når vi bor i samme by, og vi ses stort sett hver dag er det enda rarere om vi ringes for å snakke om disse greiene. Jeg vet mannen til Katrine har lurt et par ganger, og nå begynner Liz å se rart på meg også...
Så Katrine; er dette en usunn navlestreng vi må kutte? Eller bare et tegn på sterkt vennskap?? Hvis jeg prøver å analysere disse samtalene så kommer jeg egentlig til de er pauseunderholdning. 85% av samtalene ble foretatt mens jeg enten; ventet på bussen, det var reklame på TV, jeg satt på kafe og ventet, mens jeg så på at maten stekte. Og jeg vet at du ringer når du kjører bil (i handsfree selvfølgelig), eller mens du venter på en annen telefon (det er forresten ganske frekt har jeg funnet ut, hvor mange ganger avbryter du samtalen fordi noen andre ringer? Er det sant, eller bare en fin unnskyldning for å legge på?).
Uansett, det jeg har kommet fram til er at vi trenger noe å gjøre på som tar ca 5 min, og som kan bedrives i alle disse tilfellene. Det største problemet blir ditt når du kjører bil, så derfor ser jeg det som din oppgave å finne på hva denne sysselen skal være.
PS- denne bloggen er faktisk litt en erstatning den også når jeg tenker meg om...
PPS- skal vi forresten fortsatt treffes i kveld?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar